Norske finansbedrifter opplever turbulente tider. I næring etter næring ser vi raske taktskifter, endringsprosesser og ikke minst automatisering og nedbemanning. Hva gjør Finansforbundet i denne situasjonen, og hvor går veien videre?

KRONIKK: For snart to år siden opplevde norske inkassoansatte et veritabelt jordskjelv. NIF, Norske Inkassobyråers Forening, vedtok å melde seg ut av Finans Norge og inn i VIRKE. NIF byttet navn til VIRKE Inkasso. Hoved-, Sentral- og Bedriftsavtalene våre ville fra 31. mai 2016 blitt borte, og det var stor usikkerhet knyttet til fremtidig avtalestruktur. Det eneste vi opplevde som helt sikkert, var at det enten ville bli PARATs eller Negotias avtaler vi måtte forholde oss til. Vi visste imidlertid at vi måtte reagere raskt, mobilisere forbundslederen og Finansforbundets sekretariat. Dette var en situasjon vi ikke ville greie å håndtere alene.

De fleste vet hvordan det endte. Etter massiv innsats og lobbyvirksomhet mot VIRKE Inkasso og VIRKE fra tillitsvalgte i Kredinor og Lindorff, i tett samarbeid med YS, forbundsleder, direktør i Finansforbundet og fantastiske ressurspersoner i sekretariatet, har vi dag en avtalestruktur som er temmelig lik den vi hadde med Finans Norge. Vi slapp spekkhogging mot forbundets medlemmer fra andre forbund, og Finansforbundets medlemmer i inkasso kan fortsatt bidra med ca. fire millioner i kontingentinntekter hvert år.

Nå øker antallet bedrifter i VIRKE. Dette er bedrifter som tradisjonelt aldri har vært organisert eller hatt tariffavtaler. Svea Finans og Resurs Bank er to av de nye som nå enten har fått, eller vil få, tariffavtale i løpet av kort tid. Flere er i kjømda. Overgangen fra Finans Norge til VIRKE gir altså, stikk i strid med hva vi trodde, grunnlag for en betydelig medlemsvekst i det nye tariffområdet. Det er 107 bedrifter i VIRKE Inkasso og ca. 90 av dem mangler tariffavtaler.

Nettopp medlemsvekst og hvordan vi opprettholder vår dominerende stilling i finansnæringen, er den egentlige agendaen for denne kronikken.

At ting henger sammen, er en sannhet som er mer åpenbar nå enn noensinne.  Medlemsvekst henger sammen med økonomi, gode verveprosesser, langsiktige planer, segmentering av nye yrkesgrupper i finans og forutsigbarhet. Dette handler om hvordan vi i Finansforbundet forvalter og bruker våre samlede menneskelige og økonomiske ressurser. 

NY HANDLINGSREGEL

I Kredinor har vi for lengst konkludert med at Finansforbundet trenger en ny og fremtidsrettet handlingsregel for å løse de problemene vi opplever med sterk nedgang i antall medlemmer. Landsmøtet i 2013 vedtok et rammebudsjett der forbundet de neste tre årene fikk muligheten til å bruke inntil 50 millioner kroner av fondets avkastning til forbundets drift. Det kunne vi gjøre fordi Finansforbundet har en meget solid økonomi med fondsmidler til en verdi av 810 millioner kroner inkludert eiendomsfondet. Hvert år gir forvaltningen av fondsmidlene en solid avkastning, men den kan ikke forbundets ledelse uten videre bruke til driften. Nå trenger Finansforbundet en ny økonomisk handlingsregel for å styrke forbundets posisjon og for å verve nye medlemmer. Dette handlingsrommet må vi skape sammen på høstens landsmøte.

Finansforbundets langsiktige arbeid, prosesser, prosjekter, kampanjer og andre tiltak som skal resultere i medlemsvekst, fortjener å ha forutsigbare rammer og økonomisk handlekraft for å lykkes. Er en handlingsregel à la den Storting og regjering forholder seg til når det gjelder Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet), veien å gå?  Dette er noe jeg mener vi må ta stilling til og ha grundige diskusjoner om på det kommende landsmøtet i november. Organisasjonen må starte denne diskusjonen allerede nå. For meg er dette en god og ansvarlig måte å gjøre det på.

Vi kan uansett ikke fortsette å late som om driftsinntektene alene skal være det eneste grunnlaget for de langsiktige grepene vi som fagforening er nødt til å ta for å snu utviklingen.  Da taper vi kampen om de nye medlemmene før vi har fått dem i tale. Da spenner vi bein for unge medlemmer og ansatte i finansnæringene som trenger at vi tar gode og modige valg for å sikre deres rettigheter, lønnsutvikling og arbeidsvilkår i fremtiden. For å være relevante i fremtiden, er det nå vi må ta beslutninger som sikrer oss handlingsrom og muligheter til å beholde og styrke vår posisjon som fagforening.

ULIKE REAKSJONER

Jeg har snakket med mange, både medlemmer og andre tillitsvalgte om dette. Jeg opplever at et solid flertall reagerer positivt på disse tankene, og vil at vi skal tenke nytt, bruke noe av den bunnsolide økonomiske ryggraden vi har, til å sikre vår posisjon, representativitet og relevans som den viktigste arbeidstakerorganisasjonen i finans.

Jeg har også fått negative tilbakemeldinger når jeg snakker med enkelte tillitsvalgte, og er blitt møtt med ord og uttrykk som «Sette tæring etter næring.» og «Vi må prioritere det nødvendige og kutte i de unødvendige budsjettpostene.»  Jeg har bedt om spesifiseringer av «nødvendige» og «unødvendige» aktiviteter.  De fleste svarer at service- og leveransenivået til medlemmer må opprettholdes eller økes, at leveransene til bedriftsavdelingene, tillitsvalgtopplæringen, hjelp til tariff- og andre avtaler må beholdes på dagens nivå eller økes, og at juridiske tjenester minst må opprettholdes på dagens nivå.  De «unødvendige» er uten unntak sosiale aktiviteter, tillitsvalgtkonferanser og distriktsrådgiverfunksjonen, med andre ord de geografiske avdelingene. Etter min mening respekterer vi da ikke landsmøtenes vedtak, både fra 2010 og fra 2013, som tvert i mot har bestemt at de geografiske avdelingene skal ha en sterkere posisjon, ikke bare som leverandør av medlemspleie og aktiviteter, men også skal ha en sterkere politisk rolle og mer innflytelse på Finansforbundets totale arbeid og aktiviteter.

UNDER 50 PROSENT

Etter min mening er tiden inne til å avvise tanker som setter oss tilbake, hindrer utvikling og resulterer i ytterligere tap av medlemmer.  Status quo er at stadig flere bedriftsavdelinger, både de største og de mellomstore, mister medlemmer. Dette skjer i så stor grad at de enten er nede på, eller ligger under, den magiske 50 prosent-grensen for representativitet.  Jeg er mildt sagt forundret over at vi da skal møte dette med en gi-opp-holdning og passivitet. I stedet må vi bruke ressurser for å motvirke dette og steg for steg bygge oss opp til større medlemsoppslutning. Lar vi dette fortsette, vil flere styreplasser som tillitsvalgte i dag har i bedriftenes styrer, stå i fare og forhandlingskraften vår i bedriftene reduseres kraftig. Har vi råd til å miste viktige arenaer for påvirkning og innflytelse eller forhandlingsstyrken vår?

Har vi råd til å se bort fra de nye yrkesgruppene som ansettes i finansnæringene, som erstatning for de som blir nedbemannet?  Nei, vi har ikke det. Vi må finne ut hva som skal til for at vi blir attraktive for dem. Vi må knekke innmeldingskoden og bruke mer ressurser på segmentering for å kunne lage effektive vervekampanjer som gir resultater. Den eneste akseptable tilnærmingen er etter min mening, at ansatte i finans både kan og skal organiseres i Finansforbundet.

810 MILLIONER PÅ BOK

Finansforbundet er ett av de norske forbundene med best økonomi, solid egenkapital og strammest økonomistyring. Våre fond gir oss en unik mulighet til å vinne kampen mot medlemsnedgangen og tap av representativitet og innflytelse. Selv i ett av de dårligste årene for fond, både nasjonalt og internasjonalt, og med mange økonomier som opplever valuta-uro og resesjon, har Konfliktfondet levert 17 millioner kroner i avkastning ved utgangen av juli måned og vel 220 millioner fra 2012 og frem til i dag, takket være god forvaltningsstrategi.

Konfliktfondet og eiendomsfondet utgjør i dag 810 millioner kroner. Jeg innrømmer jeg blir både oppgitt og frustrert når jeg da møtes med argumentasjon som: «Vi må spare.» eller «Vi har ikke råd til å bruke mer penger.»  Forunderlig nok, er det de samme kreftene som mener vi bør spare, fordi vi ikke har råd til å bruke penger, som sier at vi bare kan glemme å heve kontingenten, fordi vi har så god råd. Det er verken logisk eller troverdig med en slik form for argumentasjon. For er det noe vi har, så er det råd til å bruke noe av den økonomiske ryggraden til fremtidig inntektservervelse. Om noen har råd til det, så er det Finansforbundet.  Selv om vi bruker noe av avkastningen fra fondene, vil de fortsette å vokse. Mytene om at vi tapper fondene for kapital dersom vi innfører en handlingsregel for bruk av avkastningen, er altså bare myter.

Jeg håper på en aktiv og god diskusjon om dette, fri for synsing, troing og føleri. Vi må legge fakta til grunn og diskutere sannheten om Finansforbundets økonomi som premiss, ikke myter om den.

Faktisk er jeg så opptatt av dette, at jeg gjerne vil ha tilbakemeldinger.  Vil du være med på diskusjonen, kan du gjerne sende meg en mail på jgg@kredinor.no

 

John Glærum-Gaupseth

Hovedtillitsvalgt i Kredinor SA