Finansverdenen må verdsette Über og Airbnb. Det sa industrigründer og administrerende direktør i oljeselskapet OKEA, Erik Haugane på sparebankkonferansen i Trondheim.

TEKST: KARI KRISTENSEN FOTO: LENA KNUTLI

TRONDHEIM: Haugane ønsker delingsøkonomien velkommen. Han mener bankene må bruke mer krefter på å endre regler som hindrer dem i å utvikle produkter og tjenester som kan være et alternativ til det nye nettbaserte selskaper tilbyr.

– Flere mener at Finanskomiteen burde jobbe frem en egen finansnæringspolitikk. Hva tenker du?

– Det er jeg enig i. Finansnæringen har så mye kapital i Norge at vi kan bygge opp mer enn nok kompetanse på området. Alle som jobber i Finansdepartementet, Finanskomiteen på Stortinget og finansnæringen selv burde kunne skape dette sammen.

– Flere vil kalle dette å drive redningspolitikk for finansnæringen, er du enig?

– Nei, absolutt ikke, vi driver aktiv næringspolitikk. De tradisjonelle banktjenestene forsvinner med de nye delingsvirksomhetene. Bankene selv har vært for sløve til å ta en rolle innenfor de nye tjenestene som utenlandske leverandører tilbyr på nettet. Bankene må spørre seg selv om hva som kan endres i norsk regelverk.

UTVID TJENESTENE

– Har du fortsatt tro på de norske sparebankene? Bør de utvikles til å bli rene finansinstitusjoner?

– Nei, men de kan utvide tjenestespekteret. I dag tar vi i bruk PayPal og andre selskaper til det vi brukte bankene til tidligere. Ågerlån for eksempel, vil forsvinne. Den superprofitten man kan tjene mellom dem som har penger og ikke, vil forsvinne med de nye tjenestene.

– Har du eksempler på hvilke tjenester bankene bør kunne tilby?

– Ja, eksempelvis reiseregninger. Om bankene kunne tilby å ta kontroll over privatpersoners og bedrifters kostnader til dette, har de utfylt en viktig tjeneste. Dette er ikke lov i dag, fordi det er mange regler som er til hinder. Om det var lov, kunne norske banker tatt seg godt betalt for det, i stedet for en utenlandsk bedrift. Bankene har et kundeforhold som de overhodet ikke benytter. Det er bedre at bankene får endret regelverket enn at vi benytter utenlandske selskaper.

– Som Über og Airbnb, som du verdsetter?

– Ja, det er like dumt å si nei til dem som til en mobiltelefon. Men vi kunne utviklet de samme typer bedrifter i Norge. Jeg tror ikke Über er så stor at ikke en norsk bedrift kunne skapt noe lignende.

NYE ARBEIDSPLASSER?

– Mye tyder på at fintech, blockchain og andre vil fjerne mange unødige mellommenn. Hvordan skal dette skape nye arbeidsplasser i Norge?

– Det er jo ikke sånn at enhver ny teknologi må skape arbeidsplasser direkte, men mer effektive tjenester vil jo frigjøre arbeidstid. Dermed skaper man business. Om bankene kan skape business rundt dette, vil det gi grunnlag for flere arbeidsplasser på sikt i Norge.

IKKE PANTBARE YTELSER

– Hva er den største utfordringen oljesektoren står overfor som finansnæringen kan bidra med?

– I oljesektoren er det et skifte. Før hadde vi store selskaper som ikke hadde behov for banker og finansiering. Det går en anekdote om at ESSO en gang måtte stille bankgaranti, og de svarte med å spørre hvilken bank de måtte garantere for. Nå derimot, dukker det opp mange flere mindre selskap, som OKEA, der kapitalkostnaden blir betydelig. Der er ikke bankene særlig aktive. Vi får ikke lov av Finanstilsynet å garantere for penger som ligger i skatteunderskudd som staten allerede har garantert for. Fordi det blir for spekulativt. Bankene er vant til å ha pant i fysisk eiendom. Men de største virksomhetene i verden kommer til å være ikke-pantbare tjenesteytelser fremover.

– Er det her crowdlending kommer inn i bildet, altså folkefinansierte lån?

– For min del vil crowdlending bli løsningen, men ikke når beløpet kommer opp i to milliarder.

ÅPENHET

– I så fall, hvor går grensen for spekulasjon? Hvordan hindrer vi Goldman Sachs-lignende saker i Norge?

– Hvis du ser på svindel, så er det jo mellommennene som står for det. Hvis en eller annen tulling er ute i markedet, som for eksempel i Über, så melder forbrukerne tilbake om sjåføren, og det ligger åpent ute på nettet. Det samme gjelder innen crowdlending.

– Du verdsetter åpenheten?

– Ja, det må man gjøre, hvis ikke tør man ikke dette.

– Tror du norske banker tør å være med på en slik åpenhet?

– Jeg tror ikke de har noe valg. Det er jo det som har vært bankenes fordel, at de har hatt kundebehandlere som kjente sitt lokalmiljø, som kunne skille klinten fra hveten. Om noen ikke spiller rent spill, vil ikke vedkommende oppnå mer tillit.

– Hvilke valg har bankene?

– De har to valg: Å snevre inn tjenestene til rene banktjenester, men da greier du deg med én bank: Noregs Sparebank AS. Eller de kan velge å være med å ta opp kampen med utenlandske tjenester. Convenience trumfs all. Lettvint og sikkert. Men ingen vil la seg svindle, og tilliten norske banker allerede har, bør tale til deres fordel, avslutter Erik Haugane i oljeselskapet OKEA.