For mange arbeidstakere utgjør bonus og provisjonslønn en betydelig del av den totale lønnen de mottar fra arbeidsgiver. I hvilken grad det blir beregnet pensjon av slike inntekter, vil derfor kunne få stor betydning for den enkeltes pensjon.

Hvorvidt bonus og pensjonsinntekter kan unntas fra pensjonsberegning, beror på en konkret vurdering av den enkelte bonus-/provisjonsordning. Dersom selve ordningen fremstår som stabil for arbeidstakerne og utgjør en ikke uvesentlig del av lønnen, skal den inngå i pensjonsgrunnlaget.

SKATTEPLIKTIG LØNN

I henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon skal arbeidsgivers innskudd til tjenestepensjonsordningen minst utgjøre 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G. Innskuddspensjonslovens utgangspunkt er at all skattepliktig lønnsinntekt fra arbeidsgiver er gjenstand for pensjonsberegning. Loven åpner likevel for at arbeidsgiver kan gjøre enkelte unntak fra hovedregelen dersom dette fastsettes i regelverket for den enkelte pensjonsordning. Blant annet åpner loven for at arbeidsgiver kan beslutte at det for alle medlemmer skal sees bort fra «godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse eller andre varierende eller midlertidige tillegg».

Tilsvarende bestemmelse finnes i foretakspensjonsloven. Også i slike pensjonsordninger er utgangspunktet altså at all skattepliktig lønn skal inngå i pensjonsberegningen, men også her åpnes det for at arbeidsgiver kan gjøre unntak for ytelser som er omfattet av lovens unntaksbestemmelse.

I hvilken grad bonus og provisjon kan unntas fra pensjonsberegning, beror på om disse inntektene kan klassifiseres som «varierende eller midlertidige tillegg» i henhold til loven.

Begrepet «varierende eller midlertidige tillegg» synes å skape en del forvirring i praksis. Mange arbeidsgivere legger til grunn at bonus og provisjon er varierende såfremt selve utbetalingene varierer fra måned til måned eller fra år til år. Dette er imidlertid ikke en riktig forståelse av lovens vilkår.

BONUS OG PENSJON

Selv om de enkelte provisjonsutbetalingene vil kunne variere, må selve provisjonsordningen som regel sies å være av varig karakter. Basert på de fastsatte provisjonskriterier vil den enkelte arbeidstaker ofte være i stand til å forutse størrelsen på de enkelte utbetalingene. Provisjonslønn utgjør derfor som regel et stabilt og varig lønnselement. Slike lønnselementer kan ikke kan unntas fra pensjonsberegning. Det faktum at provisjon ofte utgjøre en vesentlig del av den enkeltes lønn, trekker også i retning av at slike inntekter skal være pensjonsgivende. I enkelte salgsstillinger vil arbeidstaker kunne være opp mot 100 prosent provisjonsavlønnet. Dersom slike inntekter skulle kunne unntas fra pensjonsgrunnlaget, ville slike ansatte kunne stå igjen uten pensjon. Oppsummeringsvis må man derfor kunne legge til grunn at provisjonslønn som hovedregel er pensjonsgivende.

Når det gjelder bonus, vil det måtte trekkes et skille mellom bonus som utbetales regelmessig på bakgrunn av et avtalt bonusprogram og bonus som utdeles mer sporadisk. Som eksempel på det sistnevnte kan nevnes julebonus som fastsettes ensidig av arbeidsgiver etter år med gode resultater. En slik bonus vil falle inn under lovens unntaksbestemmelse, og vil derfor kunne unntas fra pensjonsberegning. Motsatt vil bonus som knytter seg til arbeidsgivers prestasjoner og følger av en fastsatt bonusavtale, som hovedregel ikke kunne karakteriseres som et «midlertidig eller varierende tillegg». Særlig gjelder dette dersom bonusen utgjør en ikke uvesentlig del av den enkeltes lønn. Slike utbetalinger kan altså ikke unntas fra pensjonsberegning. Dette gjelder også der de enkelte utbetalinger varierer, og selv om arbeidsgiver har anledning til å foreta endringer i bonusordningen.

SIRI LORENTZEN er advokat i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Ricardo.)