Eierne i finansbransjen håver inn store overskudd, år etter år. Samtidig forventes det at de ansatte følger en moderasjonslinje i lønnsforhandlingene. Hårreisende, mener professor Kalle Moene. Han argumenterer for at de ansatte skal få en større del av verdiskapingen.

Forfatter: Sjur Frimand-Anda

– De ansatte må etter hvert få en større del av bedriftenes overskudd. Utdanning og kunnskap blir en stadig viktigere del for bedriftenes verdiskaping. Det vil være rart at det bare er dem som sitter med kapital og ikke kunnskap, som skal høste hele overskuddet. Et overskudd som er stort blant annet fordi vi har frontfagsmodellen, der lønnsmoderasjon er et viktig moment, sier Moene. Han er professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Vi treffer ham på kontoret på Blindern. Fra tiende etasje har han oversikt og utsikt mot hovedstaden. Denne kalde dagen ligger frostdisen over Oslogryta og sperrer for en ellers fantastisk utsikt.

Hvordan de ansatte skal få sin del av overskuddet har han ingen fasit på. Det kan være at de får en viss del via bonuser i lønnsforhandlingene eller i form av aksjer der de jobber.

–- Det finnes flere ulike måter dette kan løses på, og jeg er helt sikker på at dette vil presse seg gjennom, sier professoren.

TRUSSEL MOT SOLIDARITETSLINJEN

I dag går en stadig større del av kaka til eierne, mens de ansattes andel av verdiskapingen synker. Moderate lønnsoppgjør kombinert med utbyttefest truer dagens system.

–- Dette blir en trussel, for det oppfattes ikke som legitimt. Poenget med solidaritetslinjen, der de ansatte holder igjen på lønnskravene, er å sikre arbeidsplasser. Men nå har vi kommet dit at det ikke er nok. Rett og slett fordi fordelingen av verdiskapingen blir så skjev. Tidligere kunne man stole på at overskuddet ble reinvestert i virksomhetene. Slik er det ikke i dag ifølge Moene.

-– Hvorfor skal eierne gå med på dette?

–- Forskning viser at eierskap bidrar til økt produktivt og også mer langsiktig planlegging av virksomheten. Så det er rett og slett lønnsomt. I tillegg kan profittdeling bidra til å opprettholde et lønnssystem som har hatt stor suksess, mener Moene.

FAGFORENINGEN VIKTIGE

Historisk sett har fagforeningene vært skeptiske til overskuddsdeling. Tanken er at arbeid i seg selv skal gi innflytelse og lønnsutvikling.

–- Fagforeningene er litt på gli. Lederne i Finansforbundet er vel blant dem som har vært mest positive. Der det er stort overskudd, er det tørst interesse for overskuddsdeling. Der overskuddet er magert, er interessen liten. Overskuddsdelingen må følge bedriftenes utvikling. Går bedriften godt, skal overskuddet deles. Går det dårlig, ja da er det ingenting å dele, poengterer Moene.

Svenskene har allerede prøvd overskuddsdeling via Löntagarfondene. Disse var finansiert av overskudd fra bedrifter, men ble ingen suksess.

-– Den svenske modellen ble oppfattet som en skatteordning, langt unna bedriftene. Det hele ble kontrollert av svenske LO-pamper. Jeg tror på lokale ordninger, i tillegg til de sentrale lønnsforhandlingene. Da er det lett å se sammenhengen mellom hvordan en bedrift går og hvordan overskuddet deles mellom eiere og ansatte, sier Moene.

VIL REDDE KAPITALISMEN

Ifølge Moene lever vi i en tid der det nesten er en selvfølge at de som er rike, skal bli rikere. Han mener at denne tankegangen truer kapitalismen og demokratiet i mange land.

-– I dag får eierne en altfor stor del av verdiskapingen. Dette underminerer systemets legitimitet. Kapitalismen har alltid behov for selvkorrigerende mekanismer. å få de ansatte med på eiersiden vil være en måte å redde kapitalismen på. Ellers kan vi få amerikanske tilstander, der brorparten av veksten går til de e?n prosent rikeste. At hele gevinsten går til kapitaleierne er urimelig. Du trenger ikke være særlig radikal for å mene dette. I dag underminerer eiernes adferd systemet de selv er avhengige av. å fordele formuen bredere vil være en god medisin for kapitalismen, avslutter Moene.