Ansatte i finansbransjen hadde i fjor en gjennomsnittslønn på 654 800. Det er en økning på 3,8 prosent. Det gjør bransjen til lønnsvinner.

Tekst: Sjur Frimand-Anda

Det er verd å merke seg at i TBUs tall inngår også blant annet meglere og finansforetak utenfor Finansforbundets tariffområde. Disse har historisk sett hatt høy lønnsutvikling. For å sette dette perspektiv beregner Finansforbundet gjennomsnittslønnen i sitt tariffområde til 555 600 kroner.

TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) la mandag frem den foreløpige rapporten for årets tariffoppgjør. Den viser at finansbransjen igjen var lønnsvinnere i 2017. Det er disse tallene fra TBU som brukes som rettesnor når de om kort tid skal i gang med å forhandle.

Gjennomsnittlig lønnsvekst lå på 2,5 prosent både for industriarbeidere og funksjonærer. Det stor i stor kontrast til finans, der lønningene steg med nesten fire prosent. Dette klarer TBU-leder Ådne Cappelen ikke gi noen god forklaring på.

– Vi finner ikke noen spesifikke strukturelle forklaringer til tallene. Men det skal vi tenke på til den endelige rapporten. Finans er en bransje med veldig produktivitetsvekst og store endringer i sammensetningene, men det blir allment snikksnakk. Jeg har ikke noen konkret forklaring på tallene, sier Cappelen under pressekonferansen der TBU la frem sin foreløpige rapport.

Lønnsoverhenget beregnet til 1,1 prosent
Lønnsoverhenget til 2018 er foreløpig beregnet til 1,1 prosent i industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene for øvrig varierer anslagene fra 0,6 til 1,4 prosent. Lønnsoverheng er ettervirkningene av forrige års tariffoppgjør. Det vil si forskjellen mellom gjennomsnittslønnen ett år og lønnen ved utgangen av året.

Reallønnsvekst på 1,0 og 2,2 prosent

TBU beregner reallønnsveksten etter skatt for typiske lønnstakere innen de store forhandlingsområdene til mellom 1,0 og 2,2 prosent fra 2016 til 2017, med en vekst i reallønn før skatt mellom 0,5 og 2,0 prosent.

Lønnstakere med en årslønn og en lønnsvekst fra 2016 til 2017 som gjennomsnittet for alle lønnstakere, (som var 2,3 prosent ifølge nasjonalregnskapet), har fått en vekst i reallønn før skatt på 0,5 prosent, og en vekst i reallønn etter skatt på 0,9 prosent.

Anslår konsumprisvekst på 2 prosent

TBU anslår den gjennomsnittlig konsumprisveksten til om lag 2 prosent fra 2017 til 2018.

Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2018 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene framover.

Økt sysselsetting lavere ledighet

Sysselsettingen økte med 1,1 prosent i 2017. Arbeidsledigheten ble redusert fra det høyeste nivået på 20 år til 4,1 prosent i andre halvår av 2017.

Bruttoledigheten (registrerte arbeidsledige og personer på tiltak) gikk også ned gjennom 2017 og det ble færre arbeidsledige i de fleste fylkene. Sysselsettingen vokste særlig mye gjennom 2017 innen bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting samt overnattings- og serveringsvirksomhet.

Anslagene for veksten i årsgjennomsnittet for BNP Fastlands-Norge i 2018 ligger for de fleste prognosemakere i området 2,0 til 2,5 prosent. Sysselsettingen ventes å øke med om lag samme takt i 2018 som i 2017, og arbeidsledigheten er ventet å gå litt ned fra 2017.