Å få ned kontantbruken i barnefamilier er et mål for bankene. Familien Byberg/Thorstvedt gjør det i praksis.

Tekst: Siri Gjelsvik Foto: Tommy Ellingsen

STAVANGER: Kontantbruken i Norge minker, og kontanter blir stadig vanskeligere å få tak i. I dag er det bare én prosent av oss som av forskjellige årsaker ikke har bankkort ifølge Forbrukerrådets posisjonsnotat «Kort og kontant» fra februar 2018.

Barnefamiliene er hjertelig representert i gruppen som fortsatt har behov for kontanter til hverdags: Pengegaver til barnebursdager trumfer helt klart vipps fra foreldres konto. Bidrag til klassekassen skal fortsatt leveres som anonym seddel i konvolutt. Heller ikke loddsalg, kioskbesøk og andre småtransaksjoner kan alltid gjøres digitalt.

EN AHA-OPPLEVELSE

Men er det lettere for barn å forholde seg til fysiske penger når de skal lære økonomi? Eller blir overgangen til det kontantfrie samfunnet enklere hvis barna tidlig får eget bankkort med mobilbank? I familien Byberg/Thorstvedt i Stavanger fikk de en liten aha-opplevelse.

– Jeg tenkte at kontanter er lettere for ungene å forholde seg til enn bankkort og tall på en skjerm, sier Heidi Byberg. Hun fikk en liten aha-opplevelse etter at hun fant feriepengene ungene fikk fra besteforeldrene liggende og slenge på barnerommet.

– Ikke at det var så store summer, men jeg tror faktisk barna har et like abstrakt forhold til sedler som til digital betaling, konstaterer mor. Ved årsskiftet fikk derfor barna Maya (12) og Oscar (10) bankkort med mobilbank, et såkalt «Juniorkort» fra Jæren Sparebank. Økonomipraten har ikke blitt vanskeligere – tvert imot.

ENKEL OVERGANG

– Min opplevelse er at de har bedre oversikt og et mer bevisst forhold til hva de bruker nå, enn da de fikk kontanter.

Oscar og Maya er enige. De sjekker mobilbanken både før de handler noe for å se om foreldrene har betalt inn lommepenger som de skal. Akkurat nå får de et beløp ut fra hvor mye de hjelper til hjemme, men familien diskuterer om de i stedet skal gå over til et månedsbeløp som barna får ansvar for å disponere selv.

– Vi prøver oss litt frem, så får vi se hva som fungerer best. Litt av poenget er at ungene kan være med å diskutere hvordan vi skal gjøre det, sier far Stig Petter Thorstvedt.

KUTT KONTANTER

Å få ned kontantbruken blant barnefamilier er et uttalt mål for bankene.

– Gode bankprodukter for de yngste er vårt bidrag for å få til det, sier June Kristin Lima, banksjef privatmarked i Jæren Sparebank.

Bankprodukter for barn og ungdom lages over noenlunde samme lest med økt tilgang og høyere beløpsgrense etter hvert som barna blir eldre.

– Vipps tilbys foreløpig ikke til de yngste. Derfor er vi veldig glade for at Vipps jobber med en egen app for barn mellom 7 og 15 år som gjør det enklere for de yngste å sende og motta penger. Vi ser frem til å ta i bruk denne løsningen i Jæren Sparebank, sier June Kristin Lima.

Andre produkter, som mikrosparing hver gang kortet brukes, kan også bli aktuelt for de yngste neste år.

KREVER MER

– Det viktigste er uansett det som denne familien gjør: De snakker med barna om økonomi. Det skaper en bevissthet rundt privatøkonomi allerede i tidlig alder, som er viktig for resten av livet, sier banksjefen.

Overgangen til digital økonomi krever mer av foreldrene. Fordi stadig flere transaksjoner foregår med kort, mobil eller over nett, er det desto viktigere at barn får adgang til disse arenaene.

– Bankkortene for barn og unge er laget for at de skal lære i trygge rammer. Beløpsgrense og tilgang øker etter hvert som de blir eldre. Selv om det krever litt mer av foreldrene å lære barna dette, åpner digitaliseringen også for en del muligheter som ikke var der før. For eksempel får foreldrene bedre oversikt over barnas forbruksmønster, og kan gi dem råd også om det, sier Lima.