Tredobling av stipendpotten. Kurs med studiepoeng. Bedre samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Nå setter Finansforbundet kompetanse på kartet.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sjur Frimand-Anda

– Kompetanse er kanskje det området der Finansforbundet kan gjøre størst forskjell for våre medlemmer fremover. Min kompetanse er selve nøkkelen til at noen fortsatt vil ha meg ansatt de neste årene. Derfor er kompetanse et hovedsatsingsområde i 2018, sier avdelingsleder Dag Arne Kristensen i Finansforbundet.

Nå går forbundet fra ord til handling. En ny kompetansepolicy er under arbeid og skal fortelle helt konkret hva forbundet skal gjøre for medlemmene og hvordan målene skal nås. Sammen med spesialrådgiver Kirsti Grande og forbundsstyret meisler de i disse dager ut det som skal bli Finansforbundets nye satsing på kompetanse.

Noe er allerede klart. Stipendpotten er økt til tre millioner kroner, og søknader behandles fortløpende. Forbundet har også vedtatt å kjøpe eksterne kurs med studiepoeng til medlemmer. Nye kompetansetilbud til medlemmene vil bli vurdert fortløpende.

NYE MULIGHETER

– Først og fremst skal vi sørge for at alle våre medlemmer uansett utdanningsnivå får relevante tilbud om kompetanseutvikling, slik at de kan utvikle sin kompetanse i tråd med de endringene som skjer. Dette er ikke forbundets ansvar alene. Arbeidsgiverne har et stort ansvar, og den enkelte må følge med i utviklingen og gripe de mulighetene som finnes for kompetanseutvikling. De som ikke griper mulighetene, risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet. Derfor må vi gjennom avtaleverket og gode planer i bedriftene, sikre medlemmene rettigheter og konkrete tilbud om kompetanseutvikling, sier Kirsti Grande.

Finansforbundet har en ambisjon om å tilby medlemmene relevante og fremtidsrettede kurs, frokostmøter/seminarer med nyheter og trender i næringen og gode stipendordninger. Forbundet vil også bygge kunnskap og innsikt om hvilke kompetanser som vil være etterspurt i finans- og fintech-industrien i årene som kommer.

BRUK OG KAST

De siste årene har mange bedrifter i finansnæringen kvittet seg med ansatte som bedriftene mener ikke har riktig kompetanse. Finansforbundet har lenge vært sterkt kritisk til den store kompetanseutbyttingen som har skjedd i næringen. Nå mener forbundet at det skjer endringer ved at flere i stedet satser på kompetansetiltak.

– Å skifte ut store deler av arbeidsstokken har vært dyrt og unødvendig. Det har vært en bruk og kast mentalitet som har savnet sidestykke. Nå skjer det heldigvis en holdningsendring der bedriftene verdsetter de ansatte på en helt annet måte. Et godt eksempel på dette er DNB. De satser på intern kompetanseutvikling fremfor å tilby sluttpakker i stort omfang. Dette hilser vi hjertelig velkommen, sier Dag Arne Kristensen.

Han peker på at problemet i bedriftene har vært at det har vært for fristende å kjøpe tilleggskompetanse i stedet for å utvikle egne ansatte. Nå er det sterk konkurranse om de beste hodene, og mange stillinger står ubesatt. I denne situasjonen må næringen tenke nytt om kompetanseutvikling og samarbeide på tvers av næringer. Dette er lønnsomt både for bedriftene og for samfunnet.

BRED ENIGHET

Det er ikke bare Finansforbundet som setter kompetanse på kartet. I fjor lanserte Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet en ny nasjonal kompetansepolitisk strategi. Finansforbundets satsing er et svar på dette. Det er bred politisk enighet om målene i kompetansepolitikken. Tiden vil vise om enigheten er like stor når myndighetene og organisasjonene skal vedta konkrete tiltak og virkemidler knyttet til en ny kompetansereform.