Han vil begrepet “innvandrer” til livs. Det begrepet er for snevert, mener HR-direktør Petter Kleppe i SEB. Derimot jakter han desto mer på kandidater som kan defineres innenfor begrepet “multikulturell”.

Tekst: Tellef Øgrim  Foto: Gorm K. Gaare

Petter Kleppe har vært HR-direktør hos SEB (Skandinaviska Enskilda Banken) på Aker Brygge i Oslo i fire år. Bakgrunnen hans spenner over revisjon og rådgivning (PWC), advokatbransjen (DLA Piper) og eiendom (Colliers International).

Han har dessuten skrevet bok om ledelse, utdannet seg i indisk (vedisk) psykologi, studert Willy Railos mestringsmetoder – og løpt seg til flere norgesmesterskap i friidrett. Oppå det hele bekrefter han myten som sier at en god bergenser aldri blir svar skyldig. Det siste er kanskje ikke alltid sant, men da Finansfokus fikk noen minutter med ham i foajeen hos SEB, gikk praten og tiden fort. Men så lå spørsmålene Kleppe fikk, også hans hjerte nær, så det skulle kanskje bare mangle.

MANGFOLDIG STAB

– Er det vanskeligere å komme inn i norsk finans som innvandrer enn som etnisk norsk?

– Det kan være at historisk sett har det vært riktig. Min erfaring herfra er imidlertid at det er et konkurransefortrinn å ha en multikulturell bakgrunn, enten det er en som har studert ute, eller kommer utenfra og har studert her. Vi er uansett ute etter mangfold. Jeg liker ikke å operere med det snevre begrepet innvandrer, men foretrekker å fokusere på det multikulturelle. Det er noe vi er på jakt etter, men vi driver ikke med kvotering. Det vi ser etter, er særdeles dyktige, motiverte kvinner og menn. I en heterogen verden, med en heterogen kundemasse er det ingen fordel å ha en homogen stab. Det heterogene og multikulturelle tror jeg kommer til å bli et stort konkurransefortrinn for oss. Det handler ikke om at vi skal være snille og kvotere inn en håndfull, men vi mener at det å ha en mangfoldig stab er et konkurransefortrinn i en mangfoldig verden.

TRE ÅRSAKER

– Dette høres ikke sjokkerende unikt ut, og det er sikkert en gjengs holdning i bransjen. Men hva kommer det da av at SSB-tallene viser en annen praksis?

– Det handler om tre ting. For det første tror jeg at erkjennelsen av multikulturell bakgrunn kan være en styrke for bransjen, er ganske ny i Norge. Det er kun de siste tre–fire årene jeg har hørt at dette virkelig er på agendaen. Det gjelder både det multikulturelle og diversitet, det vil si rekruttering av kvinner.

– For det andre handler det om at for å omsette ønske om mangfold til praksis, må vi først klare å senke barrieren slik at det blir lettere for folk å ta kontakt med oss. Det er en del uvitenhet der ute knyttet til hvordan man kontakter en finansinstitusjon. Vi må rett og slett bli flinkere til å markedsføre det at folk faktisk kan ta kontakt med oss. Dessuten må kandidatene bli litt mer selvsikre, så de våger å ta kontakt, sier HR-sjefen og legger til at han mener at det har spredt seg en forestilling om hvilke typer mennesker som jobber i finans, og at denne oppfatningen går ut over mangfoldet i søkermassen.

– Det tredje er at du må brenne for finans. Det tror jeg stopper en del folk fra å søke. For mange tror at det å jobbe i finans forutsetter at alle her har finansutdannelse, at det kun er folk med finansbakgrunn vi er på jakt etter. I virkeligheten trenger vi folk med bakgrunn fra eksempelvis teknologi, programmering og andre typer av det jeg vil kalle moderne kunnskap. Folk tenker for raskt på investmentbanking og megling, og hvis de ikke har akkurat den bakgrunnen så mister de motet.

STØRRE MANGFOLD I FREMTIDEN

SEB i Norge har 400 ansatte. 100 av dem jobber slik at front finans skal fungere. It-jobber, HR-jobber og andre viktige funksjoner. Det handler om cyber-sikkerhet, risk-kontroll og compliance. Dette er jobber som vokser og vokser i vår bransje.

– Det du egentlig sier er at du forventer at om fem år så kommer dette bildet til å se ganske annerledes ut?

– Ja, det er jeg helt overbevist om.

– De som er innvandrere og har fått jobb i bransjen er ifølge SSB stort sett hvite i huden?

– Ja, det er de vel, men det er ikke viktig for oss. Vi har på ingen måte et mål om at det skal forbli slik.

– Er målet om større mangfold i finans på agendaen i bransjen nå?

– Ja, vi er opptatt av multikulturell bakgrunn og mangfold. Vi er ikke spesifikt opptatt av innvandrere som sådan. Hvordan SSB har definert det, får være opp til dem. Men vi er opptatt av å tiltrekke oss folk med multikulturell bakgrunn. Det innebærer for eksempel tyskere, svensker, engelskmenn, pakistanere, indere eller tunisiere. Så lenge folk er kompetente så er vi fargeblinde.

 – TILPASS DEG KULTUREN

– Hvilke råd har du til dem som kanskje er i ferd med å avslutte utdannelsen, og som tenker på muligheten for å komme inn i norsk finansbransje?

– When in Rome, do as the Romans. Poenget er at det er enhver søkers plikt å tilpasse seg de kulturene han eller hun vil inn i. Hvis jeg kommer til Tyskland må jeg forstå tysk kultur, og mest sannsynlig så må jeg kunne tysk. Det ligger en ekstra byrde på meg. Jeg må gjøre alt jeg kan for å tilpasse meg den kulturen jeg vil inn i. Jeg kan ikke vente at tyskerne skal tilpasse seg meg. Vi har en her på HR som er født i Norge av srilankiske foreldre. Hun har aldri sett på seg selv som fra Sri Lanka. Hun ser på seg selv som norsk. Når hun åpner munnen for å snakke så er hun flytende østlandsk. Det å snakke språket er et viktig fundament, som i mange sammenhenger er helt grunnleggende.

RESULTATENE ER VIKTIGST

– Er dere for snevre i deres oppfatning av hvilke skoler søkerne har gått på?

– Nei, vi ser ganske bredt på skoler. Vi ser på resultater. Men vi forstår jo at det er mange gode skoler ute i verden. Jeg snakket senest på flyet fra USA i går med en norsk dame som hadde vært i Tennessee for å sette opp et it-program på et universitet der borte. De hadde fått store bedrifter til å sponse et nytt studium. Vi er nødt til å vurdere alle steder der man underviser i det jeg kaller moderne kompetanse, som dekker flere fag enn det man forbinder med klassisk finans. Damen på flyet skal jobbe med å utdanne folk som forstår den nye økonomien, som forstår digitaliseringen, som forstår kunstig intelligens, som forstår programmering og som dermed kan være med å drive frem omstillingsprosesser i bedrifter. Da blir det likegyldig hva institusjonene heter.

– Så det er en myte at folk må ha bachelor fra Norges Handelshøyskole og master fra London School of Economics?

– De må gjerne komme fra de skolene, men vår oppgave er å se på hver enkelt kandidat. Intervjuprosessen hos oss er skreddersøm. Vi ansetter spennende individer med gode karakterer fra mange forskjellige skoler.

BEDRE MARKEDSFØRING

– Hva kan bransjen gjøre for å justere oppfatningene folk har av dere?

– Vi må være tydeligere i vår kommunikasjon om at folk med forskjellige bakgrunner er velkomne til å søke. Og så må vi faktisk ansette folk med multikulturell bakgrunn. Det er først da du ser at det fungerer. Når det gjelder diversitet, som først og fremst handler om å rekruttere flere kvinner, så har vi et mål om at det på alle nivåer innenfor investment banking hos oss skal være 30 prosent kvinner i løpet av de neste tre til fem årene. Det skal ikke skje gjennom kvotering, men for å få det til må vi markedsføre finans bedre for å få kvinner til å søke. Derfor jobber vi med programmer som vi kaller balanced lifestyle, så folk kan forstå at de kan jobbe her, få barn, komme tilbake. I noen deler av vår virksomhet er det sånn at det kan være tøffe perioder når det står om store avtaler, men stort sett forholder vi oss til arbeidsmiljøloven.

På spørsmål fra Finansfokus sier Kleppe at det ikke er satt noe tilsvarende mål om 30 prosent multikulturelle i bedriften. Han er likevel er overbevist om at holdningen til mangfold i rekrutteringen som tvinger seg frem, også kommer til å gi utslag i en mer mangfoldig sammensetning av staben, på flere enn én måte.