Henrik Asheim og Rigmor Aasrud er enige om at det trengs et helhetlig blikk på finansbransjen. På den måten kan næringen utvikle seg og skape større verdier for landet.

Tekts og foto: Sjur Anda

– Finansnæringen er i all hovedsak en støttenæring; den er blodomløpet og nervesystemet i samfunnet vårt. Samtidig har bransjen også klare trekk av næring. De nye fintech-miljøene og innovative produkter skaper nye forretningsmuligheter, sier Rigmor Aasrud (Ap), nestleder i Stortingets finanskomite.

Om vi trenger et nytt direktorat er jeg usikker på

Hun peker på at Norge er en digital nasjon, med ganske god infrastruktur, som gir finansnæringen gode muligheter.

– Sammen med et gjennomregulert samfunn, der vi har tillit til institusjonene, ligger det til rette for å kunne skape gode fintech-produkter som også kan eksporteres. Finans er også en bransje i rask endring, der ny teknologi utfordrer de eksisterende strukturene. Her er et klart næringsaspekt sier Aasrud.

LANGSIKTIG BLIKK

Med bakgrunn i dette, synes hun det er på tide at politikerne løfter blikket og ser langsiktig på finansnæringen.

– Det hadde vært fornuftig å lage en stortingsmelding for bransjen. Da vil vi se ting i sammenheng. I dag blir det én sak her og én sak der, og det blir vanskelig å få et langsiktig perspektiv. Bransjen hadde tjent på en helhetlig tilnærming. Det er ikke tvil om at finans er en viktig og lønnsom bransje, og Norge trenger lønnsomme næringer.

– Trenger vi et finansdirektorat som kan jobbe med utvikling av næringen?

– Noen oppgaver kunne nok vært løst på andre måter enn i dag, men om vi trenger et nytt direktorat er jeg usikker på. Eksempelvis er Difi, direktoratet for forvaltning og ikt, gode på nyskaping, og det er mulig at noe knyttet til finans kan flyttes dit. Jeg er ikke ferdigtenkt på dette, men en stortingsmelding vil kunne gi mange svar på hvordan vi best mulig organiserer arbeidet med næringen, sier stortingsrepresentanten.

– Er det en ulempe for næringen at Norge ikke har samme reguleringer som andre land?

– Norge har i dag mange gode reguleringer, men det er klart at det kunne vært greit med en gjennomgang og sett om noe burde gjøres annerledes. Jeg er mer bekymret for at vi ligger etter på en del EU-regler, som det tar veldig lang tid å få implementert her i landet. Vi hører stadig om bedrifter som påpeker at det er lettere å gå til Danmark eller Sverige for å teste ut ting. Det viser viktigheten av å få fortgang i arbeidet med direktivene. I dag er det rundt 300 som ikke er implementert, sier Aasrud.

SKAPER STORE VERDIER

Også Henrik Asheim, leder av finanskomiteen på Stortinget, synes det er på tide med et helhetlig blikk på næringen.

– Finansbransjen sysselsetter mange og skaper store verdier. Den er definitivt langt mer enn infrastruktur og smøremiddel for resten av samfunnet, sier Asheim.

Vi trenger like og gode konkurransevilkår

Stortingsrepresentanten mener at ny teknologi kan sette Norge på den internasjonale fintech-himmelen.

– Norsk finans er fremoverlent og helt i front på teknologi. Samtidig er det en effektiv næring som yter god service til sine kunder. Det er en næring med et klart vekstpotensial, sier stortingsrepresentanten, som er klar over hvor viktig finanskomiteen er for næringen.

– Idar Kreutzer sa til meg at finanskomiteen er finansnæringens næringskomite. Det er en viktig påminnelse om at rammevilkårene vi setter, er viktige, sier Asheim, som også kan tenke seg en egen stortingsmelding for bransjen.

– Det er viktig å se næringens utfordringer og muligheter i sammenheng. Jeg tror at bransjen kan vokse og da må vi politikere legge til rette for at det kan bli en eksportnæring, og at dem som ønsker å starte bedrifter i næringen, har gode rammevilkår. Med det i tankene kan en stortingsmelding være bra, sier Asheim, og peker på den regulatoriske sandkassen som kommer.

– Vi skal ha gode rammevilkår, så folk tør å satse, og det skal være forutsigbarhet over rammevilkårene. Det er viktig, sier han.

– Hva tenker du om de særnorske kapitalkravene?

– Det er todelt. Vi trenger like og gode konkurransevilkår. Men kapitalkravene skal bidra til at bransjen skal tåle en ny smell, så det er flere hensyn å ta. Vi trenger litt mer tid for å bygge en buffer, men det er ikke skrevet i stein hva som skjer fremover. Vårt mål er gode konkurransevilkår.

– Når kan vi får en stortingsmelding for finans?

– Vanskelig å si, dette er ting som diskuteres i forbindelse med finansmarkedsmeldingen hvert år. Det er viktig at vi finner en måte der vi ser finans som en selvstendig næring og finner ut hva vi vil med næringen. Hvordan vi gjør dette, er et annet spørsmål, avslutter Asheim.

Sitater:

”.” Rigmor Aasrud

”.” Henrik Asheim