Sju av ti banker stiller klimakrav ved utlån og innkjøp. Selskaper som ikke tar hensyn til klimarisiko, risikerer å ikke få lån.

Tekst: Siri Gjelsvik Foto: Morten Brakestad

Strengere klimapolitikk og klimaendringer vil påvirke finanssektoren og mange store og små selskaper de neste årene. Mens 14 av de 15 største selskapene på Oslo Børs gir ut årlig klimarapport, er det svært få børsnoterte selskaper som rapporterer på klimarisiko. Det blir de nødt til framover – for eksempel hvis de vil ha lån:

– De selskapene som lukker øynene for klimarisiko, stenger vi døren for, sa Kaj‐Martin Georgsen, direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB, da rapporten «Klimarisiko – finans og børs» ble lagt fram 4. desember.

STØTTE FRA FINANSMARKEDSFONDET

Rapporten er laget av Norsk klimastiftelse, med støtte fra Finansmarkedsfondet. 40 finansinstitusjoner og de 15 største selskapene på Oslo Børs (som ikke tilhører finans) ble kartlagt, for å finne ut om, og i så fall hvordan, disse selskapene arbeider for å identifisere, håndtere og rapportere klimarisiko.

– Konklusjonen er at mens noen har kommet forbilledlig langt, har mange en stor jobb å gjøre før klimarisiko finner veien fra bærekraftavdelingen til styrebordet, sa Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og prosjektleder for rapporten.

GIKK GJENNOM RESULTATENE

Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse, gikk gjennom resultatene fra undersøkelsen. Den viser blant annet at mange av selskapene drøfter klimarisiko internt, delvis fordi de opplever at investorer og andre stakeholdere stiller krav om dette.

En tredjedel av de spurte har ikke analysert hvordan klimarisiko kan påvirke selskapets fremtidsutsikter. 40 prosent av aktørene i finansbransjen har ikke analysert hvordan klimaendringene kan påvirke selskapets forretningsmodell. Seks av ti banker har ikke analysert hvordan utlånsporteføljen påvirkes. Ingen av de kommunale pensjonskassene og livforsikringsselskapene har klimatestet sin forretningsmodell, mens 80 prosent ikke har testet investeringsstrategi.

FINANS OG BØRS KAN PÅVIRKE

–  Finans og børs rår over store midler som kan få fart på energiomstillingen og dermed bidra til å begrense den globale oppvarmingen. Dersom kapitalen allokeres til fossile løsninger uten evne til omstilling, kan den globale oppvarmingen løpe løpsk. Det er dyrt og farlig. Kunnskap og saklig diskusjon om disse sammenhengene er avgjørende, påpeker Anne Jortveit i rapporten.

– Hvordan får vi til et kompetanseløft for klimarisiko blant ansatte i finansnæringen og børsnoterte selskaper, spurte spesialrådgiver i Finansforbundet, Nanna Ringstad, og ledet i svaret oppmerksomheten til handelshøyskolen i Stockholm, som har lagt til bærekraft som et obligatorisk fag.

– Det gjør at fremtidens beslutningstakere har med seg bærekraftsperspektivet inn i sitt arbeid. Selv om det nå settes opp flere bærekraftkurs på norske utdanningsinstitusjoner, har det tidligere vært vanskelig å fylle opp studieplassene – og kurset er heller ikke obligatorisk i Norge, påpekte Ringstad.

FAKTA: HVA ER KLIMARISIKO?
Begrepet klimarisiko favner både klimaendringer og tiltakene som bekjemper dem. Risikoområdene deles i tre områder, slik den britiske sentralbanksjefen Mark Carney gjorde i 2015: Fysisk risiko er kostnadene knyttet til fysisk skade som følge av klimaendringer. Overgangsrisiko er den økonomiske risikoen knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet, mens ansvarsrisiko er erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger, som på en eller annen måte kan knyttes til klimapolitikk eller klimaendringer.