Å være best i verden i kampen mot hvitvasking kan bli et konkurransefortrinn for norsk finansnæring.  Det mener Finans Norges hvitvaskingsekspert Atle Roaldsøy. 

Tekst: Svein-Thore Gran og Magne Otterdal Foto: Sverre Jarild 

Finans Norge har investert i kompetanse for å møte de finanskriminelle truslene mot medlemsbedriftene. Sentral i dette arbeidet er advokaten Atle Roaldsøy, en av landets mest erfarne eksperter i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Han kom til Finans Norge fra Justis- og beredskapsdepartementet i 2017.  

Han sier Danske Bank-skandalen “reflekterer veldig uheldig på hele finansnæringen”, uten at han vil forskuttere utfallet av granskingen som pågår.  

– Danske Bank peker selv på at det har vært store mangler ved hvitvaskingsarbeidet. Det er negativt for hele næringen, og vi må gjøre vårt for at noe lignende ikke skal skje igjen.  

Han tar imot Finansfokus i finansnæringens kontorer vis a vis slottet i Henrik Ibsens gate. Jusstudenten Rebecca Kjihl deltar også i møtet. Hun skriver masteroppgave om den nye loven om hvitvasking og terrorfinansiering.  

ØKENDE INTERESSE 

Roaldsøy har lang fartstid i kampen mot hvitvasking som sjef for hvitvaskingsenheten i Økokrim, og som fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet samt i spesialenheten som ble opprettet under ledelse av den norskfranske korrupsjonsjegeren Eva Joly. Han er oppglødd over det økende engasjementet for temaet i finansnæringen akkurat nå.  

Bekreftelsen på det fikk han under hvitvaskingskonferansen på Sundvollen i begynnelsen av november. Konferansen var fullbooket, og det var ikke et hotellrom å oppdrive på Ringerike de to konferansedagene på senhøsten i år.  

–  Med 582 deltagere er møtet det største som er arrangert om dette temaet av Finans Norge. Den nye loven mot hvitvasking og terrorfinansiering som trådte i kraft 15. oktober, er nok noe av grunnen til den store interessen, sier Atle Roaldsøy.  

Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, hvitvaskingsloven, skal formelig bankes inn i alle ledd av norsk finansnæring. Ifølge Roaldsøy vil organisasjonen jobbe målrettet med informasjon til medlemsbedriftene.  

– Vi følger opp overfor myndighetene, overfor tilsynet og med nytt rundskriv til loven, videre arbeid med forskrifter og andre nødvendige klargjøringer. Vi vil også jobbe videre med seminarer og et så godt samspill med næringen som mulig, for å viderebringe våre synspunkter til de besluttende offentlige myndigheter, sier Roaldsøy.  

 ET KONKURRANSEFORTRINN 

Han mener den norske finansnæringen nå har en gylden mulighet til å styrke sin  konkurransedyktighet i en verden plaget av hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering.  Det vil si, dersom banker og finansinstitusjoner klarer å bygge et omdømme som tilsier at økokriminelle har lite å hente ved å forsøke å utnytte norske finansinstitusjoner for kriminelle formål.  

Men det er et stykke dit, skal en tro Roaldsøys tidligere kollega i Økokrim, advokat Erling Grimstad. Han uttalte på NRK i oktober 2018 at Norge er et svært attraktivt mål for økokriminelle – verden rundt.  

– Jeg tror Norge er en slags honningkrukke, særlig for dem som driver profesjonelt med hvitvasking, uttalte Grimstad til NRK.  Han mener Danske Bank-skandalen like gjerne kunne skjedd i Norge, og han uttrykker bekymring for om den norske finansnæringens tiltak er gode nok til å demme opp mot hvitvasking og terrorfinansiering.  

Atle Roaldsøy mener Grimstads uttalelse fremstår som ren spekulasjon. Roaldsøy konstaterer samtidig, sett fra Finans Norges side, at en god og robust compliance-kultur med god etterlevelse av reglene mot hvitvasking og terrorfinansiering, vil være et fortinn for norsk finansnæring.  

– Å sende et signal ut i markedet om at i norsk finansnæring har man kontroll, der kan man være trygg på at ting gjøres ordentlig, vil være et betydelig konkurransefortrinn i fremtiden, sier Roaldsøy.  

Selv har han et stort internasjonalt nettverk. Han har blant annet ledet de norske delegasjonene til FATF (Financial Action Task Force), OECDs og Europarådets arbeidsgrupper mot korrupsjon samt oppfølging av FN-konvensjonen mot korrupsjon. Han var også medlem av hvitvaskingslovutvalget som la grunnlag for den nye hvitvaskingsloven.  

MER Å GJØRE  

Det siste tilskuddet i Roaldsøys nettverk er jusstudenten Rebecca Kjihl, som under praksisopphold i Finans Norge ble inspirert til å skrive sin masteroppgave om den nye hvitvaskingsloven. For henne er den voksende compliance-aktiviteten en fristende karrierevei når juridikum er overstått.  

– Jeg har sett på avvisnings- og avviklingsadgangen som særlig bankene har, og hvilke utfordringer det medfører for både bank og kunder, sier Rebecca Kjihl.  

Hun mener at det kan bli mer å gjøre for bankansatte, ikke minst med tanke på paragraf 14 i den nye hvitvaskingsloven. Der beskrives hvordan banker har plikt til å identifisere og rapportere om reelle rettighetshavere når kunden ikke er en fysisk person.  

For bankene og de ansatte står mye på spill om en tar lett på den nye hvitvaskingsloven. Det kan ilegges overtredelsesgebyrer på inntil 44 millioner kroner for foretak og enkeltpersoner. I særdeles grove saker kan foretak bli ilagt overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av foregående års omsetning, som for de største norske bankene ville bety milliardbeløp.