Prisveksten spiste opp lønnsveksten i 2018, ifølge rapporten som danner grunnlaget for det kommende lønnsoppgjøret. –  I år har vi en klar forventning om reallønnsvekst for våre medlemmer som vi tar med inn i forhandlingene, sier forbundsleder Pål Hellman i Finansforbundet.

Tekst: Tellef Øgrim Foto: Sverre Jarild 

I fjor økte prisene på varer og tjenester med 2,7 prosent, mens den samlede lønnsveksten for finansbransjen endte på 3,1 prosent. Dermed spiste prisveksten nesten opp hele reallønnsveksten. Det går frem av TBU-rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene», som slippes hver vinter. Det var betydelig høyere enn det anslaget rapportskriverne i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), kom med før oppgjøret i 2018.  

– I dag er gjennomsnittlig reallønn for norske arbeidstakere på samme nivå som for fem år siden, sier sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet.   

Norsk økonomi går godt og arbeidsledigheten er lav. Både kronesvekkelse og lønnsmoderasjon har bidratt til en kraftig bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen de senere årene. Det gir grunnlag for betydelig reallønnsvekst, sier Eide og legger til at finansbransjen fortsetter å levere gode resultater. 

I år har vi en klar forventning om reallønnsvekst

 Nå jobber Finansforbundet for at det generelle tillegget, som alle får, skal utgjøre en større andel av den totale lønnsrammen. 

– På denne måten sikrer vi at mer av lønnsveksten kommer alle ansatte til gode, også de som ikke får tildelt individuelle lønnstillegg i de lokale oppgjørene. Det var en kampsak i fjor og det skal vi bygge på videre i årets oppgjør, sier Hellman.  

Intern kompetansebygging 

Fjorårets samlede lønnsvekst for finansbransjen endte på 3,1 prosent og dermed noe lavere enn året før da lønnsveksten var 3,8 prosent.  

– Noe av den høyere lønnsveksten vi ser kan forklares med et kompetanseskifte som påvirker finans mer enn andre forhandlingsområder, sier sjeføkonom Eide. 

 Han mener at vi nå ser en endring i holdningen til kompetansebehovet i bedriftene. Resultatet av holdningsendringen er at det satses mer på å videreutdanne egne ansatte i stedet for å rekruttere, dyrere, eksterne spesialister. 

Eide kan imidlertid ikke si om dette er noe av årsaken til at veksten i lønningene avtok i fjor. Det kan også være andre ting som påvirker tallene. 

– Men på sikt vil mer intern kompetansebygging sørge for at mer av lønnveksten kommer de eksisterende ansatte til gode, sier han. 

Likelønnsgapet reduseres

TBU-tallene viser at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner ble redusert i 2018 sammenlignet med året før.  I finans økte kvinners lønn som andel av menns fra 79,9 prosent i 2017 til 81,7 prosent i 2018. Også for kvinnelige ledere peker utviklingen i samme retning. 

– Jeg er veldig utålmodig når det gjelder å redusere de store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i finansnæringen. Selv om tallene nå viser at vi er på riktig spor, er ikke dette bra nok. Det er fortsatt en lang vei å gå, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman.

Nær rammene 

Da TBU-leder Ådne Cappelen forklarte tallene i rapporten som ble lagt fram 18. februar, viste han til økte strømpriser som årsak til den økte konsumprisindeksen. Forøvrig bød tallene på få overraskelser. Cappelen kunne melde om jevn lønnsvekst som i snitt endte «veldig nær rammene etter frontfagoppgjøret i mars i fjor».  Hovedbildet er som utvalget forventet og det er lite variasjon mellom gruppene i oppgjøret.  I tillegg til prisveksten viser fasiten for det såkalte overhenget større variasjoner mellom de forskjellige oppgjørene. Overhenget viser hvor mye lønnen på slutten av året ligger over eller under gjennomsnittet for året.