Bare en av ti transaksjoner skjer i kontanter, og kontanter utgjør bare tre prosent av pengemengden.  På ti år er det blitt 770 færre minibanker. Men Peter Wesenberg i Nokas gjør god butikk på minibanker og distribusjon av kontanter. 

Tekst: Chaitra Acharya og Magne S. Otterdal Foto: Nokas. 

Det er gått snart tre år siden statsminister Erna Solberg på basis at et utvalgsarbeid i Høyre slo an tonen for et kontantløst Norge i 2030, med bortfall av lovpålagt aksept av kontanter som betalingsmiddel i 2020. Spørsmålet om publikums fortsatt lovbestemte rett til å betale med kontanter vil bli behandlet i revisjonen av finansavtaleloven som skal fremlegges før jul. 

Den stadig reduserte bruken av kontanter kan illustrere med nedgangen i antall minibanker.  Statistikken viser at nordmenn i snitt tok ut kontanter fra minibanker bare åtte ganger i 2018.   Det er faktisk blitt vanskeligere å finne en minibankmaskin både i byene og rundt om i landet.  

BANKENE UNNGÅR KONTANTER 

For de fleste som trenger å ta ut sedler, er bank i butikk en stadig mer foretrukket løsning. Men det er fortsatt ca 1 500 minibanker i drift.  Mens bankene vil kvitte seg med minibankene, er Nokas blitt en stadig større minibankaktør.  Den andre store aktøren i kontantmarkedet er amerikanske Loomis. 

– Bankene vil ikke ha med kontanter å gjøre, det er vår bransje som overtar drift og fylling av minibankene, flere og flere banker lar oss overta minibankdriften, sier Nokas-sjef Peter Wesenberg til Finansfokus. 

Han tror ikke Norge vil være kontantløst i 2030. Nokas eier og driver 300 minibanker og drifter ytterligere 500 minibanker for norske banker.  Samlet har selskapet rundt 1 200 minibanker i de nordiske landene, og tallet vokser.   

– Det vil være en hale med kontanter lenge etter 2030.  Det vil være mange betalingsmåter som eksisterer parallelt.  For bankene er kontanter en kostnad, mens andre betalingsmåter gir inntekter. Bankene har en klar egeninteresse i å gjøre kontanter mindre tilgjengelig, sier Peter Wesenberg. 

SNITTUTTAKET ØKER 

Nokas har i flere år bygget kompetanse på minibanker etter hvert som de norske bankene har outsourcet driften.  Nå skjer det samme i rundt om i Europa og resten av verden, og Nokas har klare planer om videre vekst i det internasjonale minibankmarkedet. 

– Antall minibanker og antall uttak går ned, men den gjennomsnittlige størrelsen på kontantuttakene øker, sier Wesenberg.  Han peker på at kontantbruken i samfunnet ikke er ensartet. Det er ulikheter både med hensyn til geografi og sosiogrupper. 

Han mener statistikken fra Norges Bank ikke forteller hele historien, når størrelser som kontantbruk målt mot samlet transaksjonsmengde og pengemengde blir benyttet for å illustrere utviklingen. 

– Det er lenge siden et huskjøp ble gjort opp i kontanter. Vi må se på hva som sammenlignes med hva, sier Wesenberg. Han mener nominelle tall gir mer relevant bilde av utviklingen i kontantbruken, og eksempelvis måle hvor stor andel kontanter det er i butikkbetaling. 

– Hvis kontanter blir borte i dag vil vi ha bare kontopenger, og bankene får monopol, sier Wesenberg. 

INGEN KONTANTLØS-PLAN 

Informasjonssjef Bård Ove Molberg i Norges Bank sier myndighetene ikke har “en plan” for å lage et kontantløst samfunn innen 2030. Sentralbankens mandat er å forsyne det norske samfunnet med trygge og sikre mynter og sedler, så lenge det er etterspørsel etter kontanter.  Forsyningen av kontanter har også en beredskapsmessig begrunnelse, som at det i krisesituasjoner vil være tilførsel av kontanter som betalingsmiddel. 

Ifølge Norges Banks statistikk foregikk bare 10 prosent av alle transaksjoner med fysiske kontanter. Mindre enn tre prosent av pengemengden består i dag av kontanter. 

Overgangen til elektronisk betaling har gått enda raskere enn forventet, med de nye betalingsappene på mobil som er introdusert de siste årene. Bankene tror at dette kan ha bidratt til å redusere ran i butikker og omfanget av svarte penger, samt gjøre det lettere å avsløre hvitvasking  og annen illegal transaksjonsaktivitet. 

Justisminister Jøran Kallmyr sa i Stortingets spørretime 29. mai i år at “det framgår av finansmarkedsmeldingen for 2019 at Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere reglene om rett til kontant betaling i etterkant av arbeidet med en ny finansavtalelov.”