Vigdis Mathisen, konsernhovedtillitsvalgt i DNB, er innstilt av valgkomiteen som ny leder av Finansforbundet. Dersom hun blir valgt, ønsker hun at forbundet skal markere seg tydeligere i politiske saker og ta en større rolle i samfunnsdebatten. 

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sverre Jarild  

Hun er nøye med å understreke at det er landsmøtet som skal velge forbundets politikere. Derfor er hun også forsiktig med å komme med noe som kan minne om en programerklæring. Den vil hun lage sammen med det nye forbundsstyret etter landsmøtet.  

Vigdis Mathisen (60) er født og oppvokst i Oslo, men nå bosatt i Asker sammen med sin mann. To voksne barn har for lengst flyttet ut. På fritiden strikker hun og bidrar til at prematurfødte barn får gode strikkeplagg gjennom Amanda-prosjektet. I tillegg går hun gjerne i teater eller på konserter. Siste kulturopplevelse var Sound of Music på Folketeateret i Oslo.  

I yrkeslivet har Mathisen studert bedriftsøkonomi og tatt tilleggsfag i ledelse på begynnelsen av 2000-tallet. I hennes karriere har hun sett hvor viktig det har vært å fylle på med nødvendig kompetanse for å henge med i utviklingen i finansnæringen.  

Jeg brenner for å påvirke lønns- og arbeidsforholdene i finansnæringen

ALLTID TILLITSVALGT 

Selv beskriver Vigdis Mathisen seg som et ordentlig foreningsmenneske, og det er ikke uten grunn. Oppvokst i en familie med sterkt samfunnsengasjement, så var ikke veien lang til det første tillitsvervet i elevrådet på barneskolen. I yrkeslivet har hun tatt sitt sterke engasjement flere hakk videre.  

– Jeg startet min bankkarriere som IT–konsulent i Den norske Creditbank i 1983. Etter en måned meldte jeg meg inn i funksjonærforeningen i DnC, som den naturligste ting i verden. Engasjert som jeg er, var ikke veien lang til å bli kontaktvalgt første gang i 1984. Siden den gang har jeg vært tillitsvalgt i flere perioder og medlem i forbundet i 35 år!  

Fra 1992 til 2001 har hun vært heltidstillitsvalgt i DNB. Mellom 2001 og 2012 hadde hun ulike stillinger på IT (kompetanseansvarlig) og i personmarkedet (prosjekter, kontraktsoppfølging, innkjøp). Fra 2012 gikk hun på en ny periode som heltidstillitsvalgt, nå også som konsernhovedtillitsvalgt i landets største finanskonsern. Hun er også en av de ansattes representanter til konsernstyret i DNB. Siden 2013 har hun vært medlem av forbundsstyret. I tillegg er hun medlem av hovedstyret i YS.  

VIL PÅVIRKE 

– Hvorfor ønsker du å bli leder av Finansforbundet, og hvilke ambisjoner har du?
– Jeg brenner for å påvirke lønns- og arbeidsforholdene i finansnæringen. Det har noe med mitt sterke engasjement å gjøre. Hvis jeg blir valgt til leder av Finansforbundet, får jeg enda større muligheter til å påvirke utviklingen til medlemmenes beste. Jeg håper og tror min lange erfaring, ikke minst fra DNB, kan være et godt grunnlag for å utføre en slik jobb.  

Hennes ambisjoner for Finansforbundet er først og fremst å få flere til å forstå hvorfor det er viktig å bli medlem og på den måten øke organisasjonsgraden. Hun ser gjerne at forbundet markerer seg i viktige politiske saker og tar en tydeligere rolle i samfunnsdebatten. Men det viktigste av alt er at Finansforbundet hele tiden er relevant for dem som jobber i finansnæringen og tilknyttede næringer.  

– Hva mener du er dine beste egenskaper og kvalifikasjoner i rollen som leder av Finansforbundet? 

– Jeg strategisk, politisk og teamorientert. Derfor har jeg stor tro på å jobbe i team mot et felles mål for det vi ønsker å oppnå. Det betyr at jeg ønsker bred involvering i alle saker der det er mulig.  

Hun ønsker å få det nye forbundsstyret til å fungere som et godt team, slik at alle blir involvert i de felles planene som blir lagt for utvikling av Finansforbundet. 

– Men det hjelper lite med gode planer hvis ikke medlemmene føler seg ivaretatt. Derfor må vi aldri glemme hvorfor vi er til. 

Som forbundsleder vil hun ivareta alle delene i organisasjonen. Hvis hun blir valgt, får hun en unik mulighet til å bestemme agendaen og legge politiske føringer i nært samarbeid med resten av organisasjonen. Det blir på ingen måte noe «one woman show». Forbundsstyrets oppgave blir å legge overordnede planer og å formidle dette ut i bedriftene og selvsagt til medlemmene.   

STØRSTE MULIGHET  

Hun mener forbundets gode avtaleverk er organisasjonens største mulighet, men utfordrer både medlemmer og tillitsvalgte til å bli flinkere til å ta avtaleverket i bruk ute i bedriftene.  

– Vi er i en heldig situasjon som representerer en homogen gruppe medlemmer, og det gjør vår jobb enklere enn andre forbund som har mange faggrupper. Nå rekrutterer imidlertid våre næringer helt andre typer ansatte enn tidligere. Her i DNB kommer det matematikere, kvantefysikere og modellbyggere. Dette er både en mulighet og en utfordring for Finansforbundet. Vi må sørge for at vi er relevante også i morgen, understreker Mathisen.  

– Hva mener du er organisasjonens største utfordringer, og hva tenker du å gjøre med det?
– Å være relevant for alle nye grupper er kjempeviktig, men kompetanseutvikling er kanskje enda viktigere. Våre næringer har vist stor endringsvilje, men da trenger vi også kompetanse for å drive disse endringene videre. Derfor må vi i samarbeid med bedriftene og sette av mer midler til kompetanseutvikling hos de ansatte. Nå er det heldigvis stadig flere bedrifter som ser verdien av å utvikle egne ansatte fremfor å tilby store sluttpakker. Dette gir en langt bedre omstillingsmulighet til nytte for hele samfunnet. På denne måten blir medlemmene også attraktiv arbeidskraft i fremtiden.  

STERK POSISJON 

Mathisen mener at Finansforbundet har en sterk posisjon i finansnæringen, men det forutsetter at forbundet klarer å opprettholde organisasjonsgraden som i dag er 57 prosent. Hun mener det viktigste grepet er at tillitsvalgte i hver enkelt bedrift blir enda flinkere til å selge inn hvorfor bli medlem. En utfordring er at stadig flere unge på vei inn i arbeidslivet mangler kunnskap om hva det betyr å være organisert.   

– Hva tenker du om morgendagens posisjon for Finansforbundet? 

– Jeg er absolutt optimistisk. Hvis vi spiller kortene riktig, kan vi bli det beste forbundet for alle som arbeider i finans og tilknyttede næringer. Men vi har også våre utfordringer, vi har blant annet lavere organisasjonsgrad på enkelte områder. Vi må også avklare hvilket tilbud vi kan gi til IT-ansatte, eiendomsmeglere og andre grupper. Målet er jo å være relevante for alle. Da kan et nærmere samarbeid med andre forbund gi våre medlemmer en merverdi.  

– Hvilket handlingsrom gir forbundets gode økonomi? 
– Vi har et mye større handlingsrom enn mange andre forbund, men vi skal ta godt vare på vår gode økonomi og fortsatt drive god kostnadskontroll. Det blir derfor ikke snakk om frislipp av vår økonomi, men vi skal heller ikke spare oss til fant. Vi skal være bevisste på hva vi bruker pengene på og hvorfor, avslutter Vigdis Mathisen som er innstilt av valgkomiteen som ny leder av Finansforbundet. 

Tre viktigste tingene skal sikre forbundets fremtid: 

 Økt medlemsvekst gir stabile inntekter. 

Det å være relevant for alle arbeidstakere. 

Drive kompetanseheving.