I 2025 vil de digitale lommebøkene overta bankenes tradisjonelle funksjoner som faktura, sparing og lån, og bli forbrukerens viktigste banktjeneste på nett. Men Norges Bank har fortsatt tro på kontantene.

Tekst: Claude R. Olsen Foto: Chaitra Shamraya 

Konsulentfirmaet Deloitte AS spår i en ny rapport at ett eller flere land i Norden i praksis vil være kontantløse i 2025. Men hastigheten i overgangen er høyst ulik i de nordiske landene. Mens kontanter utgjør en minimal andel i Norge og Sverige, er andelen fortsatt høy i Finland, 15 prosent, på nivå med snittet i eurolandene.  

Norges Banks rapport om finansiell infrastruktur 2019 bekrefter at andelen kontanter går ned i Norge, og i dag ligger på rundt to prosent. Samtidig er mengden kontanter i omløp relativt stabil på mellom 40 og 50 milliarder kroner.  

– Det er publikums etterspørsel etter kontanter som avgjør omfanget av kontantforsyningen. Kontanter har egenskaper som andre betalingsmidler ikke har. I tillegg er verdien av kontanter garantert av Norges Bank og således uten kredittrisiko, sier hovedtillitsvalgt for Finansforbundet Norges Bank, Mona Sørensen.   

MÅ HA KONTANTER I BEREDSKAP  

Kontanter har fordelen ved at de gir umiddelbart og endelig oppgjør uavhengig av teknologiske løsninger og de kan brukes av alle. Kontanter spiller også en viktig rolle som uavhengig beredskapsløsning for de elektroniske løsningene.   

– Det er disse egenskapene som gjør at vi fremdeles har kontanter som tvunget betalingsmiddel i Norge. En ny forskrift til finansforetaksloven krever at bankene skal ha løsninger for å kunne motta og utlevere kontanter i samsvar med kundenes forventninger og når det er svikt i tilgangen til de elektroniske betalingssystemene, sier Sørensen.  

Sentralbanksjef Øystein Olsen har uttalt at kontantene mest sannsynlig vil leve side om side med digitale betalingsmidler i overskuelig fremtid. 

–  Norges Bank har nylig gitt ut en ny seddelrekke som vi ansatte er veldig stolte av. De nye sedlene forteller historien om havet som grunnlag for landets nærings- og velferdsutvikling og fungerer som et visittkort for landet vårt, sier Sørensen. 

UTREDER DIGITALE PENGER

Selv med nye sedler ser Norges Bank at kontanter på sikt kan miste sin verdi som risikofritt alternativ og beredskapsløsning dersom etterspørselen blir for lav. Banken utreder digitale sentralbankpenger.  

– De digitale pengene skal kunne ha noen av de samme egenskapene som kontanter. Første fase i utredningen er ferdigstilt, men det er for tidlig å konkludere på hvorvidt digitale sentralbankpenger er et hensiktsmessig tiltak å innføre, sier Sørensen.   

NYE OPPGAVER FOR DE ANSATTE I NORGES BANK 

For de ansatte i Norges Bank vil en overgang til et kontantfritt samfunn bety at arbeidsoppgavene med å håndtere kontanter gradvis vil falle bort. Det bekymrer ikke Sørensen. 

– Det er rimelig å forvente at nye arbeidsoppgaver gradvis oppstår knyttet til bankens samfunnsoppdrag rundt finansiell infrastruktur, sier hun. 

NORGE ER KORTKONGEN 

Deloittes rapport viser at kort er det desidert vanligste betalingsmiddelet for netthandel og i butikkene i alle de nordiske landene. Men der dansken nøyer seg med 1,6 kort per innbygger, trenger nordmannen hele 3,1. Nordmenn trekker også kortet mest, 434 ganger i snitt i perioden 2015-2017.  Da lå danskene på 367, svenskene på 335 og finnene på 300.  

 Nå blir kortenes suverene posisjon utfordret av de digitale lommebøkene på mobiltelefonene. Utviklingen er i stor grad drevet av lokalt utviklede løsninger, slik som Swish i Sverige, MobilePay i Danmark og Vipps i Norge. Betalingstransaksjoner har vært god butikk for de nordiske bankene, men nå trues de av amerikanske giganter som Apple, Google, Amazon og Facebook.

GJENNOMBRUDD FOR MOBILEN 

Fra 2018 er mobiltelefonen blitt en viktig betalingsplattform. I Norge hadde hele 82 prosent brukt Vipps minst en gang, men med danskene og svenskene hakk i hel med MobilePay og Swish. Under 40 prosent av finnene hadde prøvd en slik tjeneste.  

Svenskene er ivrigst på å bruke mobiltelefonen til å overføre penger privat. 35 prosent av svenskene overfører penger til en annen person minst én gang i uka. 32 prosent av nordmenn og dansker gjør det samme. Bare 11 prosent av finnene gjør det. 

En av grunnene til at mobilen er blitt mer populær for betalinger er at biometrisk identifikasjon har gjort det er mye enklere å logge på. I Norden rapporterte 56 prosent at de hadde smarttelefon med fingeravtrykk-identifikasjon.

NORDMANNEN, SVENSKEN, DANSKEN OG KINESEREN 

Deloitte skriver at suksessen til Vipps, Swish og MobilePay er uten sidestykke i Europa. I resten av verden er Alipays suksess i Kina en av de ytterst få tilsvarende suksesser med person-til-person-betaling med mobiltelefonen.  Mens bruken av digitale lommebøker vokser jevnt innenlands i Norge, Danmark og Sverige, er det sjelden de brukes på tvers av landegrensene. Bare fire prosent i Sverige, seks prosent i Norge og tre prosent i Danmark hadde brukt slike metoder til å betale over landegrensene i 2018.

ENTRER BUTIKKENE 

Deloittes undersøkelse viser at antall forbrukere som brukte digital lommebok i butikkene minst en gang i uken, økte med fem prosent til 12 prosent i 2018. I Norge har økningen i butikkbetaling vært rask. I 2017 hadde tre av fire nordmenn aldri brukt mobilbetaling, i 2018 en av to. Butikk- og kaffebarkjeder lokker også flere brukere over til mobilbetaling med egne apper. 

Espresso House tilbyr for eksempel et belønningssystem og betaling i samme app. Coop har også lansert en egen betalingsløsning i sin app som har fått navnet Coopay. (Se egen sak).  Men det stopper ikke der. Deloitte spår at i 2025 vil de digitale lommebøkene overta bankenes tradisjonelle funksjoner som faktura, sparing og lån, og bli forbrukerens viktigste banktjeneste på nett.

ET LITE VARSKO 

Deloitte legger ikke skjul på at det også er utfordringer med et kontantløst samfunn.
   

• Hva med dem som ikke kan eller ønsker å bruke kort som betalingsmiddel i stedet for kontanter? Mange eldre foretrekker fortsatt kontanter. 
• De yngste får ikke ha kort eller digitale lommebøker. En mulig løsning er egne tjenester for dem, med foreldrekontroll. 
• Hvordan håndterer vi å være fullstendig avhengig av banksystemet for å kjøpe noe? 
• Hva vil skje ved strømbrudd? 
• Noen er skeptiske til å at banker eller myndigheter kan overvåke hver eneste transaksjon.