Finanstilsynet har problemer med å rekruttere kvalifiserte medarbeidere på viktige fagområder. Økende gjennomtrekk kan gå ut over tilsynets kontrolloppgaver. 

Tekst: Hasse Farstad Foto: Sverre Chr. Jarild 

Styreleder Finn Arnesen og finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen varsler i årsrapporten for 2019 at tilsynet er utsatt for sterk konkurranse om den arbeidskraften tilsynet er avhengig av for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag.  

ØKT UTSKIFTING 

Av årsrapporten går det frem at Finanstilsynet i 2019 hadde en utskifting på 8,4 prosent blant de ansatte, og at dette innebar en økning fra 6,5 prosent i 2018. Tilsynet hadde 305 faste stillinger ved utgangen av 2019, mot 298 ett år tidligere. Utskiftingsprosenten tyder på at om lag 25 personer sluttet i fjor, mot om lag 19 året før. 

Tilsynet har hatt rekrutteringsvekst i flere år og hadde 35 utlysninger i 2019. Flere av utlysningene omfattet mer enn én stilling, og enkelte stillinger ble kunngjort flere ganger før noen ble ansatt. 

I de senere års rapporter har ikke kampen om kvalifiserte ansatte vært omtalt på så profilert plass. Baltzersen og Arnesen presiserer i rapporten for 2019 at virksomheten krever spisskompetanse innenfor mange fagområder. 

70 PROSENT LØNN 

På spørsmål om Finanstilsynet har tatt rekrutteringsutfordringene opp med Finansdepartementet, svarer kommunikasjonsdirektør Lisbeth Grøstad Strand – med tilsynsdirektør Morten Baltzersen godkjenning – på epost til Finansfokus at: 

 “Stortinget vedtar Finanstilsynets årlige utgifter ved bevilgning på statsbudsjettet. Innenfor de krav som stilles til virksomheten i lovgivning og Finansdepartementets årlige tildelingsbrev og enkeltoppdrag, disponerer Finanstilsynet budsjettmidlene for å oppnå høyest mulig samlet måloppnåelse for virksomheten. Lønnsbudsjettet omfatter omtrent 70 prosent av Finanstilsynets driftsutgifter.” 

ALTERNATIVE METODER 

Nå tar Finanstilsynet i bruk alternative rekrutteringsmetoder for at organisasjonen skal kunne skaffe seg den rette kompetansen. Likevel har det på enkelte fagområder vært vanskelig å rekruttere kvalifiserte medarbeidere, skriver Arnesen og Baltzersen i årsrapporten.. 

Virksomheten til Finanstilsynet krever både tverrfaglig kompetanse og spisskompetanse på de ulike tilsynsområdene. De største utdanningsgruppene er samfunns- og siviløkonomer, jurister og revisorer.  

 «Som statlig virksomhet har Finanstilsynet begrensede muligheter til å tilby lønnsbetingelser på linje med det mange av medarbeiderne kan få hos private arbeidsgivere. Finanstilsynets viktigste fortrinn i et konkurranseutsatt arbeidsmarked er samfunnsoppdraget og oppgavene som følger med dette», skriver de to lederne. 

I tillegg er viktig å kunne tilby medarbeiderne et godt sosialt og faglig arbeidsmiljø med gode digitale verktøy, og at Finanstilsynet har høye ambisjoner for digitalisering av virksomheten. 

ØKT RESSURSBEHOV 

– Er det kommunisert at lønnsnivåer bør heves, eller at samlet bemanning må økes? 

“Finanstilsynet er en statlig virksomhet som må forholde seg til rammene for lønnsfastsettelse i de årlige lønnsoppgjørene i staten og i statens personalreglement. Finanstilsynets viktigste fortrinn i et konkurranseutsatt arbeidsmarked er samfunnsoppdraget og oppgavene som følger med dette. Finanstilsynet har på dette grunnlag innrettet sin interne lønns- og personalpolitikk blant annet med formål om å kunne rekruttere og beholde dyktige ansatte med relevant faglig bakgrunn», skriver Lisbeth Strand. 

Hvert år før forslaget til statsbudsjett behandles i Finansdepartementet og regjeringen, legger Finanstilsynet frem et begrunnet budsjettforslag for Finansdepartementet. Finanstilsynet er en kunnskapsintensiv statlig virksomhet. Økt ressursbehov i Finanstilsynet omfatter derfor i stor grad økt bemanning, for å kunne utføre samfunnsoppdraget på best mulig måte. I tillegg ønsker Finanstilsynet å effektivisere og forbedre tilsynsvirksomheten gjennom digitalisering. Behovene kan være forankret i både eksisterende og nye oppgave. 

MØTER MED FINANSDEPARTEMENTET 

I svaret fra kommunikasjonsdirektør Lisbeth Strand heter det videre at “Finanstilsynets årsmelding beskriver hvordan samfunnsoppdraget er gjennomført, med mål, aktiviteter og resultater. I rapporten beskriver vi også utfordringer i finansmarkedene og i tilsynsvirksomheten.” 

–Finansdepartementet er den viktigste mottakeren av årsrapporten. Når rapporten avlegges, er det normalt også et møte mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet hvor forhold som er omtalt i rapporten, tas opp. I slike møter kan Finanstilsynet for eksempel ta opp eventuelle utfordringer med rekruttering. Finansdepartementet og Finanstilsynet har i tillegg kontaktmøter gjennom året, hvor temaet kan behandles. 

TRENGER JURISTER 

– Hvilke avdelinger har de største utfordringene og hvilke yrkesgrupper er vanskeligst å skaffe? 

– Finanstilsynet har stort innslag av spesialistkompetanse, og mange har bakgrunn fra virksomheter vi fører tilsyn med. Hvilke fagområder som har de største utfordringene knyttet til bemanning, vil variere over tid, avhengig av Finanstilsynets behov og av tilgjengelig kompetanse på arbeidsmarkedet.  Den siste tiden har det blant annet vært utfordrende å ansette erfarne jurister med spisskompetanse på enkelte av Finanstilsynets områder. Et annet eksempel er ansatte med relevant kompetanse om soliditetsregelverk for banker og forsikringsselskaper. I tillegg opplever vi, som mange andre, at det har vært krevende å knytte til seg erfarne personer med relevant IT-kompetanse, skriver Strand.  

– Hvor mange stillinger er utlyst hittil i år. Hvor mange av disse er besatt. Hvor mange stillinger er ubesatt i øyeblikket? 

– Hittil i år har vi lyst ut 21 stillinger, hvorav 13 er besatt og åtte ansettelsesprosesser ikke er avsluttet.