Finansbransjen fremmer krav om at regjeringen må benytte krisepakkene til å stimulere til grønn omstilling i norsk næringsliv. 

Tekst: Hasse Farstad 

Bærekrafttoppene i både SpareBank1 Østlandet og KLP mener at krisepakkene byr på en gylden anledning til å innfri de krevende klimamålene som er satt for det norske samfunnet.  

Konsernsjef Odd Arild Grefstad i Storebrand tok i en kronikk i Dagens Næringsliv nylig til orde for at det stilles grønne krav i krisepakkene og at rapportering på klimarisiko gjøres obligatorisk for selskaper som får krisestøtte. 

–  Ja, absolutt. De klimamålene Norge har satt seg vil kreve enorm omstilling. Vi må se på rammebetingelser og incentivordninger. De bør fremme den omstillingen vi har nedfelt i klimalovgivningen, sier Karoline Bakka Hjertø, leder bærekraft og samfunn i SpareBank1 Østlandet, til Finansfokus. 

Hun viser til massevis av godt entreprenørskap og teknologisk og annen innovasjon som bør tas i bruk for å nå målene. 

BRUK KRISEPAKKENE 

–  Helt klart. Når myndighetene først gir krisepakker, er det en gylden mulighet for å få til omstilling vi uansett vet at vi har foran oss. Myndighetene bør stille klimakrav til selskaper som får støtte, og bruke krisepakker til å stimulere de sektorene man ønsker å satse på for fremtiden, sier Heidi Finskas, direktør for samfunnsansvar i KLP. 

Hun fremholder at EU er en drivkraft for grønn omstilling, og at grønne norske selskaper vil ha konkurransefortrinn i det europeiske markedet. De to bærekrafttoppene sitter med resultatene fra Finanstilsynets nylige bærekraftundersøkelse av norske børsnoterte selskaper. Både SpareBank1 Østlandet og KLP arbeider med å høste lærdom av Finanstilsynets fasit. 

–  Vi bruker mye tid på slike undersøkelser og benytter dem som Gap-analyser i banken. Vi blir ratet av mange institusjoner og organisasjoner. De treffer mer eller mindre bra, men det er alltid noe vi finner at vi bør ha på plass. Vi lager Gap-analyser på regneark, av typen «Dette mener Finanstilsynet at vi bør ha på plass», sier Karoline Bakka Hjertø. 

MÅ HA DET PÅ PLASS 

For to år siden var bærekraft og klimatiltak noe investorene syntes var positivt at banken fokuserte på. Nå er dette noe banken må ha på plass, fremholder Hjertø. 

I motsetning til SpareBank1 Østlandet er KLP ikke børsnotert. Forsikringsgruppen var dermed ikke med i Finanstilsynets bærekraftundersøkelse, men Heidi Finskas har studert resultatene fra undersøkelsen. 

–  Det er flott at Finanstilsynet nå for første gang adresserer bærekraftrapportering på denne måten. Rapporten fremhever viktigheten av god bærekraftrapportering, og gir noen tips til hva som gjør rapporteringen god. At selskaper rapporterer på det som er mest relevant for forretningsmodellen er nøkkelen, sier Finskas. 

Hun fremholder at KLP, som forvalter pensjonspenger på vegne av kommune- og helse-Norge, trenger relevant og vesentlig bærekraftrapportering fra selskaper slik at man får et best mulig grunnlag for sine analyser og investeringsbeslutninger. 

FORRETNINGSMODELLEN SENTRAL 

–  Det er gledelig hvor sterkt Finanstilsynet knytter bærekraftarbeidet til bedriftenes forretningsmodell. Svarene skal gjenspeile hvordan denne integrasjonen fungerer. Vi fikk en stimulans til å synliggjøre enda bedre hvordan bærekraft er integrert i vår forretningsmodell, sier Hjertø. 

Hun opplyser at SpareBank1 Østlandet gjør en bærekraftvurdering på alle bedriftskunder. 

–  Vi har hatt dette systemet i ett år nå, og skjemaet er tilpasset de bransjer bedriftene er tilknyttet. Kunderådgiverne våre sier at det har skjedd en stor utvikling i dette tidsrommet. Forståelsen blant bedriftskundene for deres eksponering mot bærekraft, eksempelvis klimarisiko, overgangsrisiko med videre, har økt betydelig. 

Finskas fremholder at KLP innenfor skadeforsikring ikke har noen praksis med å innhente bærekraftinformasjon fra bedriftskunder i dag. De arbeider nå med å utvikle produkter og andre typer klimatiltak som igjen vil føre til at det trolig blir vanlig praksis å innhente bærekraftinformasjon fremover. 

FINANSTILSYNETS UNDERSØKELSE

Egenrapportering med spørreskjema ble distribuert til 209 børsnoterte foretak, hvorav 193 foretak svarte. Spørsmålene omfattet en rekke forhold knyttet til bærekraftrapportering generelt samt klimarisiko.  

Hovedfunnene fra kartleggingen:  

• 36 foretak rapporterer ikke bærekraftinformasjon. 
• Kun 7 foretak svarer bekreftende på alle spørsmålene om bærekraft. 
• Kun 8 foretak svarer bekreftende på alle spørsmålene om klimarisikorapportering. 
• Mange foretak har en bærekraftstrategi og prosesser som er forankret i styret og ledelsen. 
• Det gis i liten grad opplysninger om vurderinger knyttet til risiko og vesentlighet. 
• Få foretak opplyser om finansielle konsekvenser av risikoer knyttet til bærekraft og klimaendringer, eller tar hensyn til dette i verdsettelsen av eiendeler og forpliktelser. 
• Rapportering av klimarisiko er begrenset og lite kvantitativ.

(Kilde: Finanstilsynet)