I dag starter lønnsoppgjøret i Finansbransjen. Til tross for koronapandemien krever Finansforbundet reallønnsvekst for sine medlemmer.

Tekst: Sjur Anda Foto: Sverre Jarild

21. august kom partene i frontfaget (industrien) til enighet og det ble satt en ramme på 1,7 prosent. Frontfaget skal i utgangspunktet være førende også for andre oppgjøre.

– Dette gir føringer også for vårt oppgjør, men det er ingen fasit med to streker under. I fjor fikk vi middels. Vinneren var statlig sektor med 3,8 prosent. Det skal tas hensyn til hvilken næring du er i og lønnsomheten. Finans tjener, til tross for korona, fremdeles godt. Da er det rimelig at det gis noe mer enn det som ligger i frontfaget. YS har sagt at de forventer reallønnsvekst, det forventer vi også, sier Vigdis Mathisen, som skal jobbe for høyest mulig tillegg, både sentralt og lokalt.

SENTRALE MOT LOKALE TILLEGG

For Finansforbundet er det viktig med en balanse mellom lokale og sentrale tillegg.

– Vi har et landsmøtevedtak om bedre fordeling mellom lokale og sentrale tillegg. Det sentrale oppgjøret sikrer alle våre medlemmer lønnsøkning. De lokale tilleggene er mer prisgitt ledelsen. Lokalt har vi liten påvirkning på lønnsdannelsen, sentralt har vi dermed streikerett hvis vi ikke er fornøyde, sier hun.

GOD SENTRALAVTALE

– Er arbeidsgiverne mer på hugget for å angripe opparbeidede rettigheter?

– Å stå opp for de rettighetene vi har, vil være en like stor og viktig oppgave som å fremforhandle nye goder. Vi har en svært god sentralavtale som står seg godt i 2020. Forhandlinger er å gi og ta, skal du gi bort noe, har det sin pris. Det kan komme i form av nye, bedre goder. Vi ser at arbeidsgiverne synes det er viktig å være tydelige på sine prioriteringer, noe de må få lov til å være, men jeg skulle ønske de så på disse forhandlingene som et verktøy til i fellesskap å løfte bransjen til en bedre fremtid. Innspillene fra dem handler ofte om at de vil bestemme mer, og at vi skal ha mindre å si. Disse tendensene kjenner vi igjen ute i bedriftene også, der ansatte opplever mindre involvering og mer autoritær ledelse, en erkjennelse som også støttes i YS’ arbeidslivsbarometer.

Frontfagsmodellen er ikke en fasit med to streker under

KOMPETANSE KAN KOMME

– Hvilke andre temaer enn lønn kan komme opp i årets oppgjør?

– Kompetanse og arbeidstid kan også bli temaer. Derimot tror jeg ikke pensjon kommer opp, det er ikke med i LO/NHO-oppgjøret, og da blir det merkelig hvis det kommer i de andre oppgjørene. Handel og kontor ønsker klima. Det hadde vært veldig bra å knytte Hovedavtalen og Sentralavtalen mer sammen når det gjelder bærekraft. Vi ønsker mer på bærekraft.

Innen kompetanse synes forbundslederen det er mye godt i dagens avtale. Der heter det blant annet: «Partene understreker viktigheten av at de ansatte motiveres og gis mulighet til å styrke sin kompetanse, og at de tar aktivt del i og har ansvar for egen kompetanseutvikling.»

– Her er det mange som ikke gjør en god nok jobb, og vi må få både arbeidsgivere og arbeidstakere til å bruke det vi allerede har forhandlet frem, sier Mathisen, som synes dette ikke burde være et konflikttema.

Kompetanse er ett av forbundets politiske hovedsatsingsområder i 2020.

– Kompetanse blir et stort tema fremover, som vi må løse. Da burde vi finne gode løsninger sammen, til beste for alle. Vi skal bruke muligheten til å se på avtaleverk opp mot det som kommer fra regjeringens kompetansereform, så får vi se om vi kan forbedre noe. Spørsmålet blir hvem skal bidra med hva.

FLEKSIBELT NOK

Arbeidsgiverne har etterlyst et mer fleksibelt og moderne avtaleverk tilpasset det nye arbeidslivet.

– Dagens avtaler er fleksible nok. Den største utfordringen er å bruke det vi har. I dag bruker man ikke de mulighetene som finnes, godt nok. Jeg vil oppfordre tillitsvalgte til å se på regelverket og bruke det når de snakker med ledelsen. Finans Norge kunne også gjort mer opplæring på avtaleverket. Arbeidsgiverne skyter på feil ting. Hun skulle ønske at det ble brukt mer tid og krefter på fremsnakke avtaleverket.

– Vi har et avtaleverk som faktisk er det største og beste som finnes av bedriftsdemokrati. Det bør vi bruke for alt det er verdt.

SENIORGODENE

Arbeidsgiverne vil ha bort seniorgodene. I dag får alle over 60 én ekstra ferieuke, i tillegg får finansansatte over 64 år én time kortere arbeidstid. Dette har vært diskutert i flere tariffoppgjør, men enn så lenge er godene de samme.

– Tallene viser at det ikke er mange seniorer igjen etter fylte 62 år. Hvorfor er det slik, og hva kan gjøres for å få seniorene til å bli lenger? Det er regjeringens politikk å få folk til å jobbe lengst mulig. Hvis ønsket er at folk skal jobbe lenger, må det legges til rette for dette. Å ta bort seniorgodene blir å gå baklengs inn i problemstillingen, avslutter Mathisen.

RAMME: 1,7 PROSENT

-Dette årets tariffoppgjør er preget av koronapandemien. Noen bransjer er svært negativt berørt, mens andre ikke er truffet like hardt, skriver arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr i Finans Norge i en e-post til Finansfokus.

Hun peker på at resultatet fra lønnsoppgjøret i industrien, også kalt frontfaget, har i mange år vært retningsgivende for lønnsforhandlingene i de andre tariffområdene. Bakgrunnen er at lønnsveksten i Norge må tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan leve med. I år ble partene i industrien enige om en ramme på 1,70 prosent.

-For Finans Norge er det viktig at oppgjøret gis en forsvarlig økonomisk ramme. Det betyr at også finansnæringen forholder seg til frontfagsrammen, på samme måte som de andre tariffområdene har gjort denne høsten. I tillegg er det viktig for arbeidsgiversiden at tariffavtalen gjenspeiler endringer ellers i samfunnet, understreker Kerr.

Finans Norge ser frem til konstruktive forhandlinger med Finansforbundet og håper å komme i havn før kl. 24.00 tirsdag 13. Oktober.

Les mer: https://finansforbundetv2.stage.dekodes.no/folk-og-fag/forbundsnytt/lonnsoppgjoret-i-finans/