Finansforbundet tapte saken mot Fellesordningen for avtalefestet pensjon på vegne av et medlem som fikk avslag på sin søknad om AFP. Nå anker forbundet dommen for å få helt nødvendige avklaringer om hvordan dette regelverket skal praktiseres og forstås. 

Tekst: Svein Åge Eriksen

26. mars 2019 fikk forbundets medlem avslag på sin søknad om AFP. Avslaget ble begrunnet med at medlemmet ikke var omfattet av ansiennitetsbestemmelsene i Fellesordningen for AFP i minst syv av de ni siste årene hun fylte 62 år. Fellesordningen mener at det i denne bestemmelsen ligger vilkår om at det både må foreligge en formell ansettelse og faktisk utføres arbeid i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen. Det hjalp ikke at medlemmet bare manglet 20 dager for å få opptjent godkjenning i AFP-ordningen. 

Medlemmet mente vedtaket var feil og påklaget vedtaket til Klagenemnden for AFP, men 5. desember 2019 fikk medlemmet endelig avslag på sin søknad om AFP. Klagenemnden la til grunn at hennes siste dag i arbeid var 20. mai 2011, men anså det ikke dokumentert at hun avviklet ferie i oppsigelsestiden. Klagenemnden opprettholdt derfor vurderingen av at medlemmet ikke hadde oppfylt ansiennitetsvilkåret. 

URIMELIG UTFALL 

Finansforbundet stevnet på vegne av medlemmet Fellesordningen for avtalefestet pensjon for å få kjent avslaget på AFP-pensjon ugyldig. I en fersk dom fra Oslo tingrett er Fellesordningen for avtalefestet pensjon ble frifunnet og partene bærer sine egne saksomkostninger. 

-Hva er Finansforbundets kommentar til dommen? 

–Finansforbundet er uenige i tingrettens juridiske vurderinger, sier advokat Maria Østli som er prosessfullmektig for medlemmet og legger til: 

–Dette er et komplisert regelverk. Slik det praktiseres i dag får det store uheldige konsekvenser for enkeltpersoner. Dagens praksis er langt på vei utilgjengelig for arbeidstakere som søker AFP. Finansforbundet mener at mangelen på transparens er et rettssikkerhetsproblem. Forbundet er innstilt på bringe saken videre i rettssystemet på vegne av medlemmet for å få helt nødvendige avklaringer om hvordan AFP-regelverket skal praktiseres og forstås, sier advokat Østli. 

FIRKANTET PRAKTISERING 

Her er rettens forklaring til hvorfor saksøker faller utenfor ordningen:  

“Partene har innenfor de rammene som er satt, valgt å praktisere ordningen på en firkantet måte; det er talt dager, og lagt til grunn at hvis det mangler én dag, er det tilstrekkelig til at en søknad blir avslått. I vår sak mangler det 20 dager, men med de tidsrom det er tale om, må også dette anses som svært kort tid. Når dette ses i lys av at informasjonen om ordning til den enkelte arbeidstaker fremstår som tilfeldig, og at ordningen fremstår som nokså komplisert (basert på lov, avtale, vedtekter og praksis), kan resultatet i denne saken fremstå som urimelig. Som nevnt kan retten ikke se at saksøker er å klandre. Slik retten ser det kan det urimelige resultatet ikke være avgjørende for sakens utfall. I og med avtalepartenes tolkningsmonopol kan det ses på slik at den avtalepart som skal ivareta arbeidstakernes interesser i ordningen, har vurdert det slik at arbeidstakernes interesser sett i et bredere perspektiv, blir best ivaretatt ved den praksis Fellesordningen har lagt seg på. Dette er en vurdering domstolene ikke kan overprøve”, heter det i dommen. 

TAPER 1,5 MILLIONER 

Dersom dommen blir stående, vil den få store økonomiske konsekvenser for medlemmet som vil kunne tape inntil 1,5 millioner kroner i AFP-tillegg. Retten bemerker at utfallet av saken kan sees på som klart urimelig for saksøker og nærmest et resultat av tilfeldigheter. Likevel mener retten at det urimelige resultatet ikke være avgjørende for sakens utfall og viser til at det er avtalepartene som har tolkningsmonopol.  

– AFP har stor økonomisk betydning for den enkelte og et avslag får store konsekvenser. For Finansforbundet er det derfor prinsipielt viktig å få avklart i hvor stor grad søkere kan få vedtak fra Fellesordningen etterprøvd av domstolen, sier advokat Maria Østli i Finansforbundet.  

VIKTIG DOM 

Advokat Jan Fougner representerer Fellesordningen for avtalefestet pensjon har denne kommentaren til dommen fra Oslo tingrett: 

«Oslo tingrett har etter en meget grundig gjennomgang kommet til at Fellesordningens vedtak er gyldig og derfor må respekteres. Dommen er i tråd med Borgartings avgjørelse i en tilsvarende sak avsagt for noen måneder siden. Dommen viser at det er viktig for arbeidstaker å tenke på og undersøke AFP-reglene både i forbindelse med jobbskifte og ved avslutning av arbeidsforhold.»

FAKTA AFP 

Avtalefestet pensjon («AFP») er en førtidspensjonsordning som ble innført i 1988. I 2011 ble AFP-ordningen i privat sektor endret. I den nye ordningen er AFP et livsvarig tillegg til fleksibel alderspensjon fra folketrygden. AFP kan tas ut fra fylte 62 år og utgjør et livsvarig tillegg til alderspensjonen i folketrygden. Det er ikke begrensninger i hvor mye en mottaker av AFP kan tjene ved siden av. AFP-ordningen bygger på et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Staten dekker 1/3 av utgiftene til AFP, mens bedriftene dekker 2/3. 

Les mer: https://finansfokusv2.stage.dekodes.no/2020/12/16/tar-afp-ordningen-til-retten/