Før var penger noe veldig håndfast i form av mynter og sedler. Man gikk i banken eller muligens minibanken, tok ut penger og betalte i butikker med disse. Større beløp ble gjerne overført mellom ulike bankkontoer. I dag ser vi i svært liten grad pengene vi bruker. Det betales med kort, telefon eller i nettbank. Men allikevel er det fremdeles banken som er vår fremste pengemessige partner. Vi har tillit til bankene og at de passer på pengene våre.  

Vi har nå så smått sett at dette monopolet begynner å sprekke. Det er i hovedsak tre ting som fremover vil kunne endre bankenes betalingsrolle. Kryptovaluta, big tech og digitale sentralbankpenger har alle potensiale i seg til å skape store endringer i finanssektoren.  

KRYPTOVALUTA 

Kryptovaluta er det skrevet mye om. Myndighetene og delvis bankene er skeptiske. Kryptovalutaer er kjennetegnet av desentraliserte oppgjør, uten en sentral motpart alle må ha tillit til. Tilliten ligger i algoritmen. Bitcoin og Ether er de største valutaene, men teknologien bak brukes også av andre. Ofte svinger valutaene mye i kurs, noe som gjør de lite egnede som betalingsmidler. Det kommer stablecoins så som Diem, som blant annet Facebook står bak, der kursen er knyttet mot lokale valutaer.   

– Hvis det går slik noen tror, vil morgendagens finansielle system ikke bestå av banker, sentralbanker og nasjonale valutaer, men av elektroniske signaler som overfører kryptovaluta fra en digital lommebok til en annen, sa visesentralbanksjef Ida Wolden Bache i sin vårtale, og fortsatte: 

– Det er lite sannsynlig at kryptovalutaer vil gjøre banker og norske kroner overflødige med det første, men det finansielle systemet vil forandre seg. Innovativ teknologi gjør det mulig å utvikle nye og bedre finansielle tjenester. Samtidig skjerpes konkurransen om å tilby dem. I en digital verden får beliggenhet og nasjonale grenser mindre betydning. 

 Det er lite sannsynlig at kryptovalutaer vil gjøre banker og norske kroner overflødige. 

Ida Wolden Bache

Hvis penger som Bitcoin eller Diem blir dominerende her hjemme, kan dette innebære et nytt finansielt system.  

– En fullstendig utradering av norske kroner krever at også staten bruker en annen valuta til utbetaling av lønn og trygd og godtar den som betaling av skatter og avgifter. På lang sikt skal man være forsiktig med å utelukke noe helt, men der vi står i dag virker det lite sannsynlig, sier visesentralbanksjefen.  

BIG TECH 

De store teknologiselskapene har alle muligheter til å tvinge frem store endringer i finanssektoren. Selskapene er langt fremme teknologisk og har i tillegg finansielle muskler. De kan også knytte opp flere tjenester mot hverandre og utnytte den kunnskapen de har om sine kunder. Med en stor kundekrets og mange brukere kan de raskt få gjennomslag for sine løsninger. Vi ser også at flere tech-selskaper, som Klarna, søker om banklisens for å kunne ta en større finansiell rolle hos kundene.  

– FinTech-selskapene og de store teknologigigantene kan ta markedsandeler fra de etablerte bankene. Det kan gi store endringer i markedsstrukturen. Men det innebærer ikke i seg selv at banker blir overflødige. Tjenestene fra de nye aktørene og de nye pengene jeg har snakket om så langt, bygger på det pengesystemet vi har i dag. Det som lånes og spares vil fortsatt være norske kroner skapt av regulerte banker, sier Wolden Bache.  

SENTRALBANKPENGER 

Digitale sentralbankpenger (DSP) er under utredning i Norge, og Norges Bank skal de neste to årene teste ut ulike tekniske løsninger for dette.  Ifølge BIS (sentralbankenes sentralbank) arbeider 80 prosent av verdens sentralbanker med DSP. Kina innførte allerede i april 2020 sin digitale sentralbankvaluta.  

– En DSP vil være tilgjengelig for alle, på samme måte som kontanter. I motsetning til elektroniske plattformpenger eller kryptovaluta vil det stå en sentralbank bak som garanterer for verdien, sier Wolden Bache. Hun er klar på at det er viktig at innføring av DSP ikke utfordrer det eksisterende pengevesenet.  

– I prinsippet har digitale sentralbankpenger i seg selv potensiale til disrupsjon. I likhet med andre nye betalingsmidler, vil de være en konkurrent til dagens kontopenger. Men i motsetning til de andre, vil penger utstedt av sentralbanken trolig fremstå som et svært trygt alternativ. Det betyr at de kan erstatte en del av bankinnskuddene – særlig i urolige tider. Det vil i så fall kunne ha alvorlige ringvirkninger til resten av økonomien. Et sentralt premiss for vår utredning er at en eventuell digital sentralbankpenge ikke skal vesentlig svekke private aktørers mulighet til å formidle kreditt. 

Visesentralbanksjefen tror ikke det kommer noen fundamentale endringer i det finansielle systemet med det første.  

– Så lenge betalingsmidlene vi bruker er basert på norske kroner, vil vi ha penger skapt av banker og betalinger som til slutt må gjøres opp i banksystemet. Pengepolitikken vil fortsatt ha en kanal ut til resten av økonomien. Og selv om banker i fremtiden trolig vil se annerledes ut enn i dag, vil de ikke bli overflødige, sier hun.