FLERE LIKHETSTREKK: – Fellesordningen har flere «likhetstrekk med statlig organ», er etablert ved lov, og har til formål å utføre samfunnstjenlige oppgaver, sier advokat Maria Østli i Finansforbundet. (Foto: Sjur Anda)

AFP-saken starter i Borgarting lagmannsrett

I dag starter Borgarting lagmannsrett ankebehandlingen av dommen fra Oslo tingrett i den såkalte AFP-saken der et medlem i Finansforbundet fikk avslag på sin AFP-søknad. Partene står langt fra hverandre juridisk. 

Det viktigste stridsspørsmålet som lagmannsretten skal ta stilling til, er hvor langt Fellesordningen for AFP kan gå i å utvikle vilkår på egen hånd uten at de er fastsatt i lov eller vedtekter. I dag kan AFP-regelverket oppfattes som lite transparent, komplisert og lite forutsigbart for brukerne. Partene er grunnleggende juridisk uenige om hvordan AFP-regelverket skal tolkes og forstås. 

“STATLIG ORGAN” 

-Fellesordningen har flere «likhetstrekk med statlig organ», er etablert ved lov, og har til formål å utføre samfunnstjenlige oppgaver. Domstolen må, som for forvaltningsorganer, kunne prøve om avgjørelsene er sterkt urimelige eller vilkårlige, sier advokat Maria Østli.  Hun representerer medlemmet som fikk avslag fra Klagenemnda for AFP på sin AFP-søknad. 

Dette regelverket lever sitt eget liv

Advokat Maria Østli

Etter Finansforbundets vurdering er det viktig å få belyst rettssikkerhetsproblemet som oppstår dersom AFP-vedtektene og vilkårene ikke kan overprøves av retten. AFP-ordningen ble i sin tid opprettet som en tariffavtalt pensjonsordning. Den er også regulert av lov.  

-På mange måter lever dette regelverket sitt eget liv. Derfor ønsker vi å få en avklaring på hvor langt Fellesordningen for AFP har anledning til å utvikle vilkårene på egen hånd uavhengig av loven, sier advokat Maria Østli.  

RETTSLIG RAMMEVERK 

Fellesordningen for AFP er representert ved advokat Jan Fougner i advokatfirmaet Wiersholm. I sitt sluttinnlegg i saken slår han fast at tingretten korrekt har lagt til grunn at det er det som til enhver tid er avtalt mellom tariffpartene og konkretisert gjennom AFP-vedtektene, styrevedtak og praksis, som utgjør det rettslige rammeverket for AFP-ordningen. Det er altså ikke AFP-tilskottslova som regulerer medlemmets rett til AFP. AFP-tilskottslova regulerer utelukkende statens tilskudd til den enkelte AFP-mottaker, basert på AFP-ordningen, slik denne er etablert og praktisert mellom tariffpartene.  

Fellesordningen er ikke noe forvaltningsorgan

Advokat Jan Fougner

-Det er heller ikke rettslig grunnlag for å sette vedtaket som grovt urimelig etter en analogisk anvendelse av forvaltningsrettslige prinsipper, slik medlemmet tilsynelatende anfører. Fellesordningen viser i den forbindelse til at Fellesordningen ikke er noe forvaltningsorgan, og at en slik forståelse også ville vært i strid med tidligere rettspraksis. Det betyr at domstolene kan prøve om Fellesordningens beslutninger har nødvendig hjemmel i det relevante regelverket for ordningen, herunder AFP-avtalen og AFP-vedtektene, og om beslutningene bygger på korrekt faktum. Domstolene kan derimot ikke sette til side en beslutning kun fordi den fremstår urimelig eller uhensiktsmessig. Denne begrensningen i domstolenes prøvingsadgang er ikke i strid med EMK artikkel 6 nr. 1, slik den heller ikke er ved alminnelige tariffavtaletolkning, skriver advokat Jan Fougner i sitt sluttinnlegg. 

Han peker videre på at medlemmets avslag på søknad om AFP-pensjon verken er urimelig eller vilkårlig. Tvert imot er avslaget vurdert etter de samme regler og samme grenser som enhver annen søknad. AFP-ordningen gjelder i dag ca. 800 000 ansatte. Dersom avslaget settes til side, vil dette stride mot Fellesordningens grunnleggende prinsipp om likebehandling av søknader og dens konsekvente praksis. I tillegg er AFP er en «enten/eller»-ordning: Dersom medlemmet hadde oppfylt vilkårene på ønsket uttakstidspunkt, hadde hun fått full ytelse. Når medlemmet derimot ikke oppfyller vilkårene for AFP, får hun ingen ytelse overhodet.    

Det er satt av tre dager til ankebehandlingen i Borgarting lagmannsrett. Dom i saken faller senere.  

Les mer:  Tar AFP-ordningen til retten:  
https://finansfokusv2.stage.dekodes.no/2020/12/16/tar-afp-ordningen-til-retten/   

Tapte AFP-saken: https://finansfokusv2.stage.dekodes.no/2021/01/21/tapte-afp-saken/  

Fakta:  

AFP er enkelt sagt arbeidslivets pensjonsordning for de som står i arbeid til de har fylt 62 år eller lenger. Ordningen bygger på et kvalifikasjonssystem. Det vil si at du må oppfylle et sett med vilkår for å få rett til ytelsen på tidspunktet du søker om uttak fra.  Arbeidstakere som trer ut av arbeidslivet før fylte 62 år, vil derfor ikke kunne få AFP. AFP utbetales som et livsvarig pensjonstillegg.