Totalt har 34 bedrifter nå trinnløst lønnssystem. Det er ikke så mange av bedriftene, men flere av de store, med mange ansatte har nå innført dette.

– Det er inngått 22 avtaler om trinnløst system hittil i år, sier spesialrådgiver Tor Andre Sunde i Finansforbundet.

Det har nå blitt en form for standard på hvordan disse avtalene ser ut. Minstebestemmelsene innebærer blant annet at et individuelt tillegg skal være på minimum 5000 kroner.

– Det går ikke å gi individuelle tillegg under 5000 kroner, sier Sunde. Et trinn er nå konvertert til 1,7 prosent. Eksempelvis får man ved fødselspermisjon over fem måneder i dag minimum ett ekstra lønnstrinn. Da skal man i et trinnløst system har et tillegg på 1,7 prosent.

Det finnes muligheter for forbundet å ikke godkjenne en søknad dersom tungtveiende grunner skulle tale for det.

Et eksempel på en tungtveiende grunn ville være om det trinnløse lønnssystemet inneholdt elementer som var i strid med grunnleggende prinsipper i tariffavtalen eller Finansforbundets politiske plattform.

Skal evalueres neste år

– Hva er erfaringene så langt?

– Det er ikke så mange som har hatt mer enn ett oppgjør ennå, så det er litt tidlig å si noe om. Vi skal ha en evaluering i begynnelsen av neste år. Mange av de store bedriftene i Finans Norge-avtalen er nå trinnløse, det gjør evalueringen ekstra spennende.  Hallingdal og Valdres var først ute med trinnløst, og vi har ikke fått noen signaler på at de er misfornøyde, sier Sunde.

– Hva tror du er nøkkelen for at en overgang skal bli vellykket?

– Trinnløse lønnssystem er egentlig et verktøy for å oppnå noe. Det lykkes godt hvis ledelsen og de tillitsvalgte har diskutert grundig hva de vil oppnå. Ved å ha et felles mål blir det lettere å lykkes, sier Sunde.