-Vi tar dommen til etterretning, men vi er uenige i lagmannsrettens konklusjon og juridiske vurderinger av AFP-regelverket. Derfor vurderer vi en anke til Høyesterett, sier advokat Maria Østli i Finansforbundet. Hun har vært medlemmets prosessfullmektige i saken, men ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer på det nåværende tidspunkt.

Vi vurderer en anke til Høyesterett.

Advokat Maria Østli, Finansforbundet.

Det er mange krav som må oppfylles for å få innvilget søknad om AFP. Hovedregelen er at du i syv av de siste ni år før du fylte 62 år må ha hatt et arbeidsforhold i en (eller flere) AFP-bedrift(er). Bedriften(e) du har jobbet i må ha vært tilsluttet AFP-ordningen i hele ansiennitetsperioden din for at du får ansienniteten godkjent. Partene i rettssaken er enige om at dette er hovedregelen som ligger til grunn for å kunne få AFP, men der slutter også enigheten.

STRIDENS KJERNE

Det viktigste stridsspørsmålet som lagmannsretten drøftet, er hvor langt Fellesordningen for AFP kan gå i å utvikle vilkår på egen hånd uten at de er fastsatt i lov eller vedtekter. I dag kan AFP-regelverket oppfattes som lite transparent, komplisert og lite forutsigbart for brukerne. Partene er grunnleggende juridisk uenige om hvordan AFP-regelverket skal tolkes og forstås.

Lagmannsretten slår fast at det er tariffpartene som eier AFP-ordningen:

“Dersom tariffpartene er enige om en bestemt forståelse av en tariffavtale, er denne avtaleforståelsen bindende også for tilsluttede foretak og arbeidstakere, og må som alminnelig regel legges til grunn av domstolene. Dette omtales som tariffpartenes fortolkningsmonopol.”  

Lagmannsretten kan derfor uansett ikke se at det ville vært grunnlag for å tolke AFP-vedtektene § 3-4 første ledd om ansiennitet på en annen måte enn det Fellesordningens styre har gjort.

IKKE OVERRASKENDE

«Borgarting lagmannsrett kom til samme resultat som tingretten. Når det ikke fremstår som overraskende skyldes det ikke bare en grundig dom fra tingretten, men også at Borgarting har ment det tilsvarende i en tilsvarende, tidligere sak.

Det er partene som eier ordningen.

Advokat Jan Fougner, Wiersholm.

Kjernen i tvisten handler om det er tariffpartene eller myndighetene som eier AFP-ordningen. Det er nå et solid rettslig grunnlag for å fastslå at det er partene som eier ordningen. I det ligger at endringer i ordningen må avtales mellom partene og at eventuell uenighet kan bringes inn for eget forbund som kan ta saken videre i ordningens egne organer,» skriver advokat Jan Fougner i en epost til Finansfokus. Han har vært prosessfullmektige for Fellesordningen for avtalefestet pensjon.  

DETTE ER SAKEN

• Medlemmet søkte om AFP fra 1. juni 2019
• Fellesordningen for Avtalefestet Pensjon avslo søknaden
• Medlemmet påklagde vedtaket til Klagenemda som også avslo klagen
• 13. mai 2020 tok medlemmet ut stevning for å få kjent avslaget ugyldig
• 18. januar 2021 ble Fellesordningen frifunnet i dom fra Oslo tingrett
• Medlemmet anket dommen til Borgarting lagmannsrett
• 6. oktober forkastet lagmannsretten anken
• 6. november utløper ankefristen til Høyesterett.

Les også:

AFP-saken starter i Borgarting lagmannsrett

Tapte AFP-saken 

Tar AFP-ordningen til retten