Fire scenarioer for betaling i 2030
Vil de nordiske finansaktørene fortsatt ha noen rolle i betalingsformidling i 2030? Fire scenarioer viser hvordan det kan gå. For norsk finansnæring er det særlig ett scenario som peker seg ut.
Tekst: Claude R. Olsen og Magne Otterdal
Den nordiske finansnæringen er blant de mest avanserte i verden, men er under kraftig press fra kortnettverkene som Mastercard og Visa, de store teknologiplattformene som Google og Amazon, og nye utfordrere som Klarna.
På kort sikt har Visa og Mastercard styrket sin posisjon som formidler av betaling fra konto til konto. Visa har kjøpt Klarna mens Mastercard har kjøpt Nets’ konto-til-konto-baserte tjenester.
EKSTREME YTTERPUNKTER
Seniorrådgiver Frode Lervik i PA Consulting har stått i spissen for å lage fire scenarioer om fremtiden for dagens nordiske betalingsaktører som han presenterte på Betalingsformidlingskonferansen 2021.
– De fire scenarioene er ekstreme ytterpunkter. Vi kommer ikke til å ende eksakt i et av dem, men de gir grunnlag for å diskutere hvilken retning vi går i. De vil hjelpe til å forstå og se usikkerheter og utviklingstrekk i næringen, sier Lervik til Finansfokus.
De fire scenarioene er ekstreme ytterpunkter
PA Consulting har sett på utviklingen langs to akser. Den ene går fra at sterke lokale alternativer beholder posisjonen til at globale alternativer dominerer. Den andre går fra at betaling fortsatt er en tydelig merkevare til at betaling skjer sømløst når kunden kjøper noe. Resultatet var fire scenarioer for betaling i Norden i 2030:
DE ETABLERTES INNOVASJON
I dette scenarioet fortsetter betaling å være en viktig del av bankenes verdikjede. De nordiske bankene og betalingsnettverkene er fortsatt ledende og konkurransedyktige i betalingsmarkedet. De har lykkes med innovasjon og utvikling av tjenester på tvers av landegrensene. At de lykkes i Norden har gjort de nordiske løsningene mer attraktive for ekspansjon internasjonalt. Myndighetenes reguleringer i Norden og EU bidro til at bankene beholdt posisjonen.
NYE ALLIANSER
I det andre scenarioet dominerer handelsnæringen betaling etter å ha integrert betaling i sine «kundereiser». De har utviklet egne betalingsløsninger der betaling er vevd inn i handelen i stedet for å være et eget steg i prosessen. Handelsbedriftene sitter selv på data om kundene og har kontroll på hvor mye data de vil gi fra seg. De er ikke bundet av begrensninger hos eksterne aktører, men samarbeider tett med banker og fintech.
GLOBALISERT NORDEN
Det tredje scenarioet innebærer at kortnettverkene, primært Visa og Mastercard, har tatt over betalingstjenestene på nordisk basis, som startet med oppkjøpene av Klarna og Nets. Deres transaksjoner er nå mest konto til konto og mindre fra tradisjonelle kort. Det nordiske særpreget er borte. Kortnettverkene har sterke muskler og vil bestemme hva som skal utvikles, enten det er i egen regi, gjennom oppkjøp av fintech-selskaper eller i samarbeid med de store teknologiselskapene.
BIGTECH ENDRER ALT
Dette er big tech-scenarioet der store teknologiselskaper som Google og Amazon dominerer betalingsmarkedet. Alt av betalinger er integrert i deres skybaserte løsninger. De har endret betalingsløsningen slik at butikkene kan tilby kundene en sømløs kundereise til en lav kostnad. De store teknologiselskapene tjener penger på innsamling av data i stedet for selve transaksjonene. Betalingsløsningene ble først levert av kortnettverkene, men etter hvert utviklet teknologiselskapene sine egne betalingsløsninger. De nordiske bankene har liten relevans for kundene når det gjelder betaling.
NORGE PÅ VEI MOT BIG TECH-SCENARIOET
PA Consulting ser en utvikling i den nordiske banknæringen som går i retning scenarioet Alt endres. Særlig Norge som i dag har en sterk lokal betalingstjeneste ventes å bevege seg mot en fremtid der betaling er en integrert del av kundenes kjøpsprosess styrt av globale aktører.
Det blir opp til oss å sette rammer for big tech
BEHOV FOR REGULERING
Frode Lervik sier at det vil være behov for at Norge sikrer tilstrekkelig nasjonal kontroll med betalingstjenestene.
– Jeg tror innflytelsen fra big tech vil vedvare. Det blir opp til oss å sette rammer for dem på en måte som gjør at vi har kontrollen og får den samfunnsutviklingen vi ønsker å ha. Her er det ikke bare et spørsmål om kommersielle krefter, men også regulatoriske og samfunnsmessige spørsmål, sier han.
Myndighetene i både Norden og EU jobber for å få betalingstjenestene inn i former som er til fordel for samfunnet. Det får betydning for sysselsettingen i finans i Norge.
– For å sikre at du har en trygg og sikker infrastruktur i et norsk samfunnsperspektiv er du nødt til å ha kompetanse på norsk jord. Du er nødt til å ha miljøer som forstår og evner å ha kontroll, sier Lervik.
Scenario-rapporten Inflection Point kan lastes ned her
