Tekst: Bjørn Willum

Først betalingstjenester. Så kreditt. Nå kontoer. Og kanskje snart investeringsprodukter. De amerikanske teknologigigantene Google, Apple, Facebook og Amazon er på vei rett inn i bankenes jaktområder i sitt tilsynelatende umettelige jag på å utvide virksomheten. Ifølge eksperter ikke bare for å tjene penger på disse nye forretningsområdene, men like mye for å høste enda mer informasjon om forbrukere, konkurrenter og forretningspartnere. Derfor har alle medlemmer av den såkalte GAFA-firkløveren startet med mer eller mindre eksotiske betalingstjenester, som de er i ferd med å teste i utvalgte deler av verden fra India i øst og Brasil i sør til det innenlandske markedet i USA. Før de selvfølgelig skal spres til resten av planeten.

MEST POPULÆRE MOBILBETALINGSLØSNING

Bare teknologigigantene selv vet hvor mye penger som allerede strømmer gjennom betalingsløsningene deres eller hvor mye fortjeneste de genererer. Men en av de mest lukrative er Apple Pay, som på få år har blitt den mest populære betalingsløsningen for mobiltelefoner i USA og Europa.

Ifølge det private equity-fondet Loup Ventures, brukes tjenesten av en halv milliard mennesker globalt. Og det er rom for voksesmerter, for det er omtrent dobbelt så mange iPhone-eiere.

Konsulentfirmaet Bernstein spår at én av ti kredittkorttransaksjoner i 2025 vil bli gjort gjennom Apple Pay, en vurdering gjort før koronapandemien turbolandet kontaktløs betaling.

Det vil være et stort kultursjokk for disse selskapene å komme inn i en verden av detaljhandelsoppsyn og alle reglene vi har.

Ulrik Nødgaard

Og hver gang det lyder «pling» fra en iPhone på bakeriet eller på supermarkedet, høres det i boksen hos Apple, som sikrer seg en del av transaksjonsgebyret.

Med andre ord har Apple Pay blitt en pengemaskin som analytikere mener kan overgå inntjeningen fra provisjonene teknologigiganten får fra appsalg i App Store.

TJENER PÅ TRANSAKSJONSGEBYRER

Konkurransen er rett i hælene. Først av alt, Google Pay, et lignende konsept som har over 150 millioner månedlige brukere. Tjenesten er kun rullet ut i 40 land og har ennå ikke fått vind i seilene i Europa.

Facebook utvikler flere betalingstjenester, inkludert kryptovalutaen Diem. På slutten av 2019 kom Facebook Pay, som til slutt vil gjøre det mulig å sende penger på tvers av Facebook-gruppens tjenester: Facebook, Messenger, WhatsApp og Instagram. Og for betaling på Facebook Marketplace. Starten var imidlertid ikke helt lett. Da Facebook lanserte WhatsApp Pay i Brasil i juni 2020, som det første landet i verden, ble den suspendert av landets sentralbank på grunn av mangel på lisenser.

Det store gjennombruddet kom i november 2020, da Facebook fikk tillatelse fra myndigheter i India til å lansere WhatsApp Pay til landets 400 millioner brukere av chat-tjenesten. Selv om det er gratis å sende penger mellom private indere, må bedrifter som mottar betaling gjennom WhatsApp Pay betale et transaksjonsgebyr på fire prosent. I mai i år ble WhatsApp Pay tilgjengelig igjen i Brasil etter at teknologigiganten inngikk avtaler med Visa og Mastercard om å bruke banklisensene deres. I utgangspunktet kan tjenesten imidlertid bare brukes til å overføre penger mellom brukere, men ikke til å betale i butikkene. Mexico og Indonesia forventes å være neste i rekken.

GIR KREDITT OG ÅPNER BANKKONTOER

Men teknologigigantene satser også på kreditt. Både Amazon og Apple utsteder klassiske debetkort som genererer transaksjonsgebyrer, og kredittkort som gir renteinntekter. I tillegg distribuerer Amazon lån for små og mellomstore bedrifter som selger varene sine direkte på Amazons plattform.

Google, som Facebook, har ennå ikke presentert sitt eget debetkort, men ifølge online mediet TechCrunch, pågår det arbeid med saken. På den annen side vil søkemotoren sannsynligvis være den første i firkløveren som tilbyr faktiske bankkontoer.

Dette vil bli gjort ved hjelp av Google Plex, som forventes å lanseres i 2021 – i utgangspunktet i USA. Selv om kunder i praksis må opprette og administrere Google-bankkontoen sin gjennom betalingsappen Google Pay, åpnes kontoen formelt i en av de elleve partnerbankene, som vil være ansvarlig for kundeverifisering og risikostyring, og vil derfor ha juridisk ansvar.

Google får dermed megleravgifter fordi gruppen ikke har banklisens. Selskapet har heller ingen planer om å søke lisens. «Google har ingen interesse av å bli en bank», sa Felix Lin, Googles såkalte visepresident for betalingsøkosystemer, i et intervju med nisjemediene Financial Brand.

FRYKTER Å BLI UNDERLEVERANDØR

I Finans Danmark frykter ikke administrerende direktør Ulrik Nødgaard at de amerikanske teknologigigantene blir faktiske banker med egen banklisens.

– Nei, det ser jeg ikke for meg. Det vil være et stort kultursjokk for disse selskapene å komme inn i en verden av detaljhandelsoppsyn og alle reglene vi har. Så jeg tror de vil gjøre mye for å unngå det, sier lederen for den danske bankorganisasjonen.

Likevel er det bekymring i den europeiske bankforeningen EBF, der kolleger har bedt danskene om å se på mottiltak mot teknologigigantene.

– Det ultimate skrekkscenarioet er et scenario der disse plattformene blir mellomledd for finansielle tjenester, der bankene blir en finansiell underleverandører til plattformene, som selv har kundekontakt. Det er ikke vår forventning at det er der vi ender opp, men det er bekymringsfullt.

Neobankene utfordrer de etablerte aktørene, men vi ser dem ikke som mulige gamechangers

Ulrik Nødgaard

– Frykter du teknologigigantene mer enn neobanker som Lunar, N26 og Revolut?

– Jeg er ganske sikker på at det er et marked for det man kaller neobanker, men det er vanskelig å se at hele sektoren blir rystet i grunnmuren av det. Neobankene utfordrer de etablerte aktørene, men vi ser dem ikke som mulige gamechangers. Men med musklene som Big Tech har, kan du ikke være helt sikker på at de ikke kommer til å endre bransjen. Det vil være hovmod, sier Ulrik Nødgaard.

REDD BANKSJEF

Musklene som Finans Danmarks direktør viser til, består først og fremst av ekstremt dype lommer og tilgang til milliarder av brukere. På listen over verdens ti mest verdifulle børsnoterte selskaper i dag, er det bare to som ikke kan beskrives som teknologigiganter. I skrivende stund finner du bare én bank på plass nummer 14, nemlig amerikanske JPMorgan Chase. Og bare 13 steder lenger ned på listen kommer betalingstjenesten PayPal, som i likhet med en rekke andre fintech-selskaper har sett markedsverdien skyte i været siden koronapandemien begynte.

«Vi må absolutt være veldig redde for det», sa JPMorgans administrerende direktør Jamie Dimon i januar. Spesielt i markedet for betalingstjenester, la Jamie Dimon til, «det kommer til å bli veldig stiv konkurranse de neste ti årene. Men jeg forventer å vinne, måtte Gud hjelpe meg.»

ALIPAY – ROLLEMODELL OG SKREMSELEKSEMPEL

– Det pågår en veldig stor bevegelse som omstrukturerer det finansielle systemet. Om 10–20 år vil alt være forandret, spår Julien Maldonato, partner i Deloitte som spesialiserer seg på finansnæringen i konsulentselskapets franske avdeling, og som har gitt råd til store deler av den franske banksektoren. Maldonato er ikke i tvil om at bankene kommer til å få det tøft. De amerikanske teknologigigantene kopierer Kinas svar til Amazon, Alibaba. Kina ligger godt foran USA når det gjelder mobilbetalinger. Alibabas mobilbetalingsløsning, Alipay, brukes av over én milliard kineere.

– I begynnelsen koblet du ganske enkelt bankkortet ditt fra din tradisjonelle kinesiske bank til Alipay. Men for å gjøre ting raskere for brukerne, tilbød de seg å åpne lønnskontoer, og etterpå tilbød de sparekontoer, sier Julien Maldonato.

Snart ble veien banet for verdens største finansielle supermarked på nettet med investeringsfond, livsforsikring, boliglån og forbrukslån. Alle selges i Alipays superapp. Poliser, lån og kredittrisiko satt banker og forsikringsselskaper igjen med, som underleverandører av tjenestene.

Dette ble imidlertid for mye av det gode for de kinesiske herskerne. Oppmuntret av landets tradisjonelle finansindustri, som fryktet å bli utkonkurrert, og FSA som fryktet finansiell ustabilitet utløst av aggressiv kredittvekst fra Alipay, trakk myndighetene hardt i nødbremsene.

Børsnoteringen av Alibabas søsterselskap Ant ble stoppet i siste øyeblikk, og Ant ble tvunget til å forvandle seg til et tradisjonelt finansielt holdingselskap som selv har kredittrisikoen for hoveddelen av lånene.

I USA har imidlertid lovgivere og tilsynsmyndighetene så langt vist langt mer motvilje mot å iverksette tiltak mot teknologigigantenes ekspansjonsplaner. Bankkonsulenten Maldonato spår derfor at Amazon spesielt, som Google, vil følge i Ents fotspor og tilby bankkontoer i samarbeid med partnerbanker. «De vil bli innskuddskontoen din, så lønnen går direkte inn på Amazon-kontoen din. Når du har en lønnskonto, vil det være en positiv saldo som kan lagres. Og når du ser at det er penger som sover, blir det lett å tilby å investere», sier resonnementet.

KONFRONTASJON ELLER SAMARBEID?

Ifølge Julien Maldonato og hans like, ser vi bare begynnelsen på teknologigigantenes forsøk på å gjøre banker til underleverandører i deres globale strategi for finansiell utvikling. Spørsmålet er da om det vil være å slippe ulven inn i saueflokken for danske banker å samarbeide med for eksempel Google Plex, hvis det kommer til Europa?

– Jeg tror ikke du kan konkludere med det. Det er en kommersiell beslutning som alle banker må ta. Utviklingen med fintech har ført oss til et godt sted, hvor du får det beste fra alle verdener, sier Ulrik Nødgaard.

– Men er teknologigigantene bankenes konkurrenter eller potensielle partnere?

– For seks–syv år siden var det en utbredt oppfatning at fintech var det store nye dyret som kunne komme inn og utkonkurrere de tunge gamle bankene. Det som har skjedd, er at vi i stor grad har havnet i et samarbeidsforhold, der mange av fintechene leverer løsninger til bankene, som de kan bruke med sin tilgang til kunder og deres kapital, svarer Ulrik Nødgaard, men erkjenner i samme åndedrag at teknologigigantene har «muskler av en helt annen dimensjon».

SER AMAZON SOM EN TRUSSEL

I det danske Finansforbundet ser nestformann Michael Budolfsen særlig Amazon som en stor trussel, ikke bare for bankene, men også for samfunnet i større grad.

I motsetning til bankene nekter e-handelsgiganten, som nylig etablerte seg i Sverige, som første stopp i Norden, i stor grad å betale skatt og mistenkes for å spionere på fagforeningsarbeidere. I tillegg er netthandelsgiganten beryktet for å drive med underskudd for å oppnå dominans i et marked. Et gap som deretter lukkes med overskuddet fra skyløsninger solgt til selskaper, inkludert bankene.

– De tjener mye penger på skyløsninger. Det betyr også at når de går inn i betalingssystemer, spiller det ingen rolle om de tjener penger på det, hvis de kan tilby selgeren og kjøpe en fleksibel betalingsløsning. Det de tjener penger på, er å få flere kjøpere og selgere til sin sin plattform. På denne måten er de en trussel mot både finansselskaper og betalingsselskaper, men også for IT-selskaper og handelsselskaper, sier Michael Budolfsen, som også er styreleder i Nordic Financial Unions og UNI Europa Finance.

FORVENTER DOMINANS

I Finans Danmark slår man kaldt vann i årene.

– Det er relevant å se på hva som har skjedd i USA, og hva som kan komme over Atlanterhavet. Men selv om du ser på kreditt, er det  bare Amazon som gjør det i særlig større grad. Og hvis du legger sammen fintech og Big Tech, står de i dag for én prosent av kredittformidlingen til privatpersoner i USA. Så det er veldig beskjedent.

Julien Maldonato er betydelig mer pessimistisk på vegne av bankene.

– Du trodde ikke Google ville være dominerende. Google ble dominerende. Det var ikke antatt at Facebook ville være dominerende. Facebook ble dominerende. Hver gang har man ikke trodd at dominans var mulig, men fasit viser at det har skjedd hver gang, sier Deloitte-partneren.

Han bemerker at teknologigigantene har et utmerket utgangspunkt for sitt neste felttog fordi de har kommet enda mer inn i livene våre med virtuelle assistenter som Google Home eller Apple CarPlay.

– Europeerne er fanget på sine plattformer. De er avhengige av plattformene. Det virker som science fiction å tro at de ikke også tar finansverdenen, i det minste som mellommenn. De kommer til å bli meglere for finansielle tjenester. Det virker for meg som hundre prosent sikkert.