Tekst: Claude R. Olsen og Magne S. Otterdal 

I løpet av siste fire årene har en egen arbeidsgruppe i Norges Bank publisert tre rapporter om digitale sentralbankpenger, den ferskeste kom i Norges Bank Memo våren 2021. 

EKSEPERIMENTELL TESTING 

Sentralbanken har besluttet å fortsette utredningen i en fjerde fase i inntil to år, i tråd med arbeidsgruppens tilrådning i den siste rapporten.   

Vi er opptatt av å forsøke litt ulike løsninger.

Ida Wolden Bache, visesentralbanksjef 

– Det vi skal gjøre nå er å gå i gang med eksperimentell testing av ulike tekniske løsninger for å se om de kan oppfylle de egenskapene vi mener digitale sentralbankpenger bør ha, sier Bache til Finansfokus etter hennes foredrag på Betalingsformidlingskonferansen nylig. 

Hun legger til at målet med testingen også er å avdekke problemstillinger og konsekvenser som en ikke kan avdekke med rent analytisk arbeid. 

ULIKE LØSNINGER 

– Vil det være de samme løsningene som er prøvd ut i Sverige, Storbritannia og USA eller er det egne løsninger? 

– Ikke nødvendigvis de samme, men det vil være noen fellestrekk for de løsningene som testes ut.  Men vi er opptatt av å forsøke litt ulike løsninger som kan gi oss grunnlag for om vi skal gå videre med en foretrukket løsning. 

– Når dere skal eksperimentere, vil dere trekke inn vanlige forbrukere som skal teste det ut i butikker og banker? 

– Ikke i første omgang, det har vi ikke tatt konkret stilling til. Vi vil trekke på eksterne leverandører og samarbeide med eksisterende systemer, men ikke testing hos publikum i første omgang. 

– Så det er først om to år det vil være aktuelt med utadrettede forsøk? 

– Utgangspunktet nå er å se om det er grunnlag for å teste en foretrukket løsning, og da kan det bli aktuelt på et senere tidspunkt – hvis vi velger å gå videre med dette. For vi vil også fortsette analysen av formål og konsekvenser med digitale sentralbankpenger, men vi ønsker å være forberedt. 

TESTING MOT VIPPS? 

I Norges Bank Memo beskrives mer konkrete eksempler på mulige testområder. Der nevnes mulig testing av om en tokenbasert løsning kan integreres med for eksempel Vipps og andre eksisterende brukergrensesnitt, og på hvilken måte. 

– Dette krever at operatørene av brukergrensesnitt er villige til å delta i testingen, heter det i rapporten.  

Testingen vil også fokusere på hvordan brukere kan godskrive renter i en tokenbasert registerløsning under ulike koblinger mellom token og identitet. Slik testing vil typisk prototyper kombinert med modellering og simulering kunne være aktuelt, fremgår det av rapporten om digitale sentralbankpenger. 

STABLECOINS 

Mens sentralbankene over hele verden gjør tilsvarende utredninger og testinger som Norges Bank om digitale sentralbankpenger, dukker det opp stadig flere kryptovalutaer som knytter seg til de store internasjonale valutaene som dollar og euro, i tillegg til papirer i gull, olje og andre faste verdier. 

Visesentralbanksjef Bache bekrefter at utviklingen i stablecoins, som internasjonalt representerer rundt fem prosent av verdiene i pengemarkedet, er et tema for Norges Bank. 

– En grunn til at vi følger litt ekstra med på stablecoins er jo nettopp at de tilstreber en stabil verdi mot en referanse, gjerne en nasjonal valuta. Da har den noen egenskaper som kan gjøre den mer attraktiv blant annet for betalinger, sammenlignet med andre former for kryptoaktiva som har svingt veldig mye i verdi. 

Bache peker på at selv om det ikke har vært en stor vekst i stablecoins de siste årene, så utvikles det stadig nye varianter, eksempelvis Diem. 

Krypotvaluta ble også trukket frem i Norges Banks vurdering av finansiell stabilitet nylig. 

– Kryptoaktiva vurderes ikke som en trussel mot finansiell stabilitet i dag, men det kan endre seg fremover, heter det i vurderingen der det fremgår at det kan bli behov for å innføre reguleringer som kan motvirke at utviklingen blir en trussel mot finansiell stabilitet.