– At hele samfunnet nå digitaliseres er en stor utfordring for mange av de som sliter med rus og psykiatri. Dette er en gruppe som har store vansker med å følge den den digitale galoppen, der de bostedsløse med både rus- og psykiske lidelser er en veldig sårbar gruppe. Vi glemmer gjerne at dette er lutfattige mennesker, uten verken moderne telefoner, nettbrett eller PCer, sier Kai-Ove Norkyn, spesialrådgiver i KoRus Øst, et kompetansesenter som har til oppgave å styrke kunnskapen og kompetansen på rusfeltet. I fjor leverte han sin masteroppgave i psykisk helsearbeid om digitalt utenforskap blant bostedsløse med ruslidelser. Tidligere har han jobbet i et FACT-team, der de jobbet med oppsøkende virksomhet rettet mot personer med alvorlige psykiske lidelser. Svært mange av brukerne hadde også rusproblematikk.    

– De har et vanskelig liv og der kanskje ikke de flinkeste til å passe på tingene sine. I tillegg blir de ofte kognitivt svekket. Å huske passord og epostadresser er en klar utfordring. Elektronisk ID fungerer også dårlig. Telefoner byttes, selges og blir borte, så BankID på telefon funker dårlig, mens kodebrikker har en tendens til å forsvinne.   

Den dårlige økonomien er i seg selv utestengende.   

– Mange i denne gruppen har betalingsanmerkninger. Da får de ikke mobilabonnementer eller internett. Den fattigdommen de er i og betalingsanmerkninger gjør at de mister tilgangen til det digitale samfunnet som vi tar som en selvfølge, sier Norkyn.    

ENKLERE FØR  

For noen år siden var ting lettere. Da visste gjerne de ansatte i banken hvem de i denne gruppen var og de kunne få ut penger uten legitimasjon. Det har blitt mye vanskeligere nå. I en tidligere jobb valgte Norkyn ofte praktiske løsninger som lå litt i gråsonen for å hjelpe brukerne.   

– Jeg jobbet en gang med en fyr som ruset seg så mye til tider at han mistet ID-brikken og visakortet hele tiden, og han glemte personlige passord. Vi gjorde en avtale med banken hans om at de kunne utbetale pengene til min konto, så tok jeg de ut og ga de til han når han trengte penger, sier Norkyn, og forteller videre om en dame som aldri husket passordet til nettbanken.   

– Jeg lagde et passord for henne, og puttet det inn i en perm i bokhyllen. Hadde banken visst at jeg kjente til passordet hennes, hadde de stengt kontoen. De færreste ønsker å blande personlig og pasientens økonomi, men som praktiker kostet deg meg ikke noe å finne sånne løsninger. Ofte har det vært den eneste løsningen sier han.   

BIOMETRISK LØSNING  

Nordkyn skulle ønske større fleksibilitet og individuelt tilpassede løsninger hos bankene og også hos NAV. Også teknologien kan absurd nok gjøre ting lettere for denne gruppen.   

– Jeg håper vi får se mer av fingeravtrykk og iris-skanning i stedet for passord og ID-brikke. Det hadde løst mye, sier han.