KOMMENTAR: Gjennom en artikkelserie de siste dagene har Finansfokus dokumentert at 600 000 nordmenn har store problemer med å bruke digitale bank- og forsikringstjenester. Det er eldre, det er folk med ulike funksjonsnedsettelser, det er folk uten utdanning, det er innvandrere, det er folk med rus og psykisk sykdom, det er blinde og svaksynte med flere. Listen over hvem som ikke fikser den digitale hverdagen er lang. Men de har noe til felles. De har ikke kontroll over egen økonomi.  

Gresk nettbank

Nett- og mobilbank er en forenkling for de fleste av oss. Vi har banken i lommen. Her kan vi søke om lån, betale regninger og få en total oversikt over egen økonomi. Hva ville skjedd hvis nettbanken din plutselig var på gresk. Hva ville det gjort for din økonomiske oversikt? Hvor mye hjelp ville du trengt for å gjennomføre vanlige banktjenester? Jeg testet selv å la Chrome oversette nettbanken til gresk da jeg skulle betale regninger sist. Jeg har vært i Hellas en gang og kan vel si hei og til nød bestille en øl. Det kyrilliske alfabetet gjør ikke ting lettere, så du kan trygt si at det ble tilnærmet umulig.  

Hvordan ville du følt når du plutselig var avhengig av andre for å betale regninger? Jeg ville iallfall følt meg hjelpeløs og lite selvstendig. Privatøkonomi er noen veldig personlig, og noe som så mange som mulig bør gis mulighet til å styre selv. Med 600 000 digitale analfabeter er tilgjengeligheten for lav.  

Tilgjengelighet er en rettighet, ikke en tjeneste

Hva bør bransjen gjøre? Jeg har ikke noen klare svar, men det er mange flinke folk som jobber med å gjøre digitale tjenester enklere, slik at flere kan bruke de. Vi har eksempelvis pratet med Blindeforbundet, som peker på at forenkling av tjenestene er veien å gå for deres medlemmer. Det handler om færre menyer med færre valg. Vipps har et prinsipp om en oppgave per skjermbilde. Det er et godt prinsipp for tilgjengelighet. Det går også å tenke flere versjoner av nettbanken, tilrettelagt for ulike målgrupper. Det vil gjøre mye. Først og fremst må foretakene ta dette på alvor. Det er ikke godt nok at store grupper ikke kan bruke de digitale tjenestene fordi de lages for komplisert.  

Noen vil aldri bli digitale

Samtidig må bransjen også ta innover seg at store grupper aldri vil bli digitale, uansett hvor enkelt ting legges opp eller hvor mye kurs de sendes på. Også disse menneskene må få et tilbud der de selv i større grad kan håndtere sin økonomi uten hjelp fra andre. Her er vi totalt analoge, og da er spørsmålet om det går å avsette de nødvendige ressursene, for dette er en gruppe som helst vil snakke ansikt til ansikt med andre mennesker. Eller i alle fall kunne få hjelp med det meste via telefon. Dette er ressurskrevende og passer lite inn i forretningsmodellene bransjen baserer seg på. Men tilgjengelighet er en rettighet, ikke en tjeneste, så dette må foretakene ta på alvor. Både digitalt og analogt.