Tekst: Hasse Farstad 

– Våre undersøkelser viser at bare 16 prosent av ansatte i finans opplever at de har god nok kompetanse til å snakke med kunder om klimarisiko og bærekraft. Hele 60 prosent er imidlertid motivert til å jobbe mer med temaene, sier forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet til Finansfokus. 

«Omikron» møter hard konkurranse fra «taksonomi» om å være det mest brukte greske ordet blant ansatte i finansnæringen. Taksonomien er selve bærebjelken i EUs og Norges politikk for å få bukt med uønskede klimaendringer og for å fremme bærekraft. 

• Hva er taksonomi?

Mathisen synes det er gledelig å se at både EU og finansnæringen ser hvilken viktig rolle bærekraftkompetente ansatte kan spille i omstillingen. 

ØKT KLIMABEKYMRING 

Også stemningen i befolkningen kan ventes å få økt betydning for banker og forsikringsforetaks arbeid på dette området. I november 2021 var for første gang mer enn halvparten av den norske befolkning «bekymret for klimaendringene». Dette fremgår av Norsk medborgerpanel. Målingen viser 53 prosent, og dette er det høyeste utslaget siden målingene startet i 2013. 

Siste måling viste en tydelig oppgang i klimabekymring.

Åsta Dyrnes Nordø, forsker II i Norce.

– Siste måling viste en tydelig oppgang i klimabekymring fra runden før, i januar 2021. Vi vet ikke ennå om dette er en varig endring eller bare en atypisk runde, presiserer Åsta Dyrnes Nordø, forsker II i Norce i Bergen, overfor Finansfokus. 

Målinger viser at klima, sammen med helse, er den viktigste politiske saken for folk personlig.  

– Vi har ikke studert sammenhengen mellom klimabekymring og ulike typer klimaorienterte valg direkte, men en slik type handling kan jo være å la bærekraft være styrende når man skal forvalte pengene sine, sier Nordø. 

PISK OG GULROT 

Ideen om å tjene penger på å være grønn er ikke ny, men Nordø påpeker at økt bekymring for klimaendringer kan gjøre etterspørselen etter bærekraftige porteføljer i finansnæringen større.  

– Man kan også se for seg at forbrukere kan straffe banker for manglende bærekraftsprofil ved å velge å plassere pengene sine andre steder, fremholder Norce-forskeren. 

Vigdis Mathisen sier at det fremover er viktig å oppnå forståelse for at nyansettelser ikke alene kan dekke opp den kultur- og kompetansereisen som selskapene nå skal igjennom. 

Lavest hengende frukt er å etterutdanne sine ansatte innen bærekraft.

Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet.

– Den laveste hengende frukten er å etterutdanne sine ansatte innen bærekraft. De vil ta med seg både kultur, nettverk og forretningsforståelse inn i bærekraftarbeidet, og være effektive pådrivere for en bærekraftig omstilling, sier Vigdis Mathisen. 

Forbundslederen fremholder at det har skjedd svært mye i tidsrommet mellom Finansforbundets to bærekraftrapporter av 2017 og 2021. 

STADIG NYE REGULERINGER 

– Vår første rapport var et nybrottsarbeid. I 2017 var begreper som «grønn finans» og «bærekraft» fremmede og lite konkrete for det store flertallet – både i vår organisasjon og i finansnæringen. Kompetansebehovet i finansnæringen er enormt. De aller fleste har nå skjønt at man må brette opp ermene og sette i gang, før reguleringene ramler på plass som perler på en snor, sier Mathisen. 

Hun mener at hovedutfordringen på kort sikt handler om å forstå hva de nye reguleringene og kravene betyr, hvordan de rammer, og hvordan dette skal omsettes og etterleves i praksis i selskapene. 

– På lengre sikt vil jeg vise til vår siste rapport «Finansnæringen som katalysator for bærekraftmålene», som inneholder konkrete forslag til tiltak og virkemidler finansnæringen kan ta i bruk for å bidra til å øke tempoet i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Rapporten konkluderer med at næringen har et betydelig forbedringspotensial i hvordan den bruker sin posisjon, og gjennom produkter og tjenester som i sin tur påvirker ressurskrevende næringer i bærekraftig retning, sier Vigdis Mathisen. 

FAKTA: EUs taksonomi 

Taksonomien skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. Følgende kriterier må oppfylles: 

1) Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål: 

• Begrensning av klimaendringer 
• Klimatilpasning  
• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser 
• Omstilling til en sirkulærøkonomi 
• Forebygging og bekjempelse av forurensing 
• Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer 

2) Ikke vil være til skade for noen av de andre miljømålene 

3) Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter 

Plikten til å gi informasjon gjelder i første omgang for selskaper som er børsnoterte, som overstiger to av tre terskler: Omsetning større enn 20 millioner euro. Balansesum større enn 40 millioner euro. 500 ansatte – synkende til 250 ansatte over tid. 

Fra 1. januar 2022 rapporterer bedrifter som omfattes av taksonomien i EU på de to første miljømålene. I Norge ventes EU-forordninger å gjelde fra midten av 2022. 

Finansmarkedsaktører må opplyse hvor stor andel av et fond eller portefølje som anses å oppfylle kravene i taksonomien, og det skal rapporteres på aktiviteter som bidrar til mål 1 og 2. 
Større bedrifter får også rapporteringsplikt på taksonomien og skal rapportere om hvor stor andel av bedriftens omsetning og investeringer som kommer fra bærekraftige aktiviteter.  

Fra 1. januar 2023 trer resten av taksonomien, mål 3-6, trer i kraft i EU. Kriteriene vil bli stadig oppdatert, slik at taksonomien utvikles fortløpende. Store børsnoterte selskap må rapportere om hvor stor andel av aktivitetene deres som kan karakteriseres som bærekraftige. 

Mindre finansforetak: Fondsforvaltere som tilbyr grønne investeringsprodukter, må forholde seg til kravene i offentliggjøringsforordningen.  

For mindre spare- og forretningsbanker vil taksonomien være relevant særlig via den kommende EU-standarden for grønne obligasjoner. 

(Kilder: Finansforbundet/PWC, Energi og Klima)