I dag er bonus og overskuddsdeling ikke en del av beregningsgrunnlaget for lønnsoppgjøret verken lokalt eller sentralt. I en ny rapport peker Finans Norge på dette som en av årsakene til at finansnæringen sprenger økonomiske rammene som frontfaget gir for lønnsoppgjøret. Finansansatte har gjentatte ganger blitt utpekt som lønnsvinnere når Teknisk Beregningsutvalg (TBU) legger frem sine tall i februar hvert år. I en ny rapport foreslår Finans Norge flere grep for å få kontroll over lønnsutviklingen i næringen. Rapporten ble presentert på et webinar 9. februar.

VIL KONTROLLERE

Ifølge rapporten har finansnæringen den høyeste bonusandelen av alle næringer. Finansnæringen er det eneste store tariffområde som ikke inkluderer bonuser i årsvekstrammen. Finans Norge anbefaler å inkludere endring i bonus og overskuddsdeling inn i de lokale lønnsvekstberegningene. Dersom denne endringen blir effektuert, påstår Finans Norge at en av konsekvensene kan bli at bonusandelen av total lønn blir lavere og at lønnsveksten blir mindre labil ute i bedriftene. På denne måten mener Finans Norge blir det lettere å kontrollere lønnsutviklingen, slik at den bedre vil samsvare med frontfagsrammen.

Selv om bonuser har trukket lønnsutviklingen nedover den siste tiden, går altså Finans Norge ut fra at utvidede rammeberegninger vil gjøre det lettere for finans å holde seg innenfor frontfagsrammen.

I tillegg vil den disiplinerende effekten av å tydeliggjøre rammen trolig skape større lojalitet til frontfagsmodellen blant næringens virksomheter, heter det i rapporten.

FEIL MEDISIN

Sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet og forbundsledelsen har lest rapporten nøye. De stiller seg uforstående til at arbeidsgiverne nå vil inkludere variabel lønn i beregningsgrunnlaget for lønnsoppgjøret lokalt.

-Vi anerkjenner arbeidsgivernes behov for å se nærmere på hvilke faktorer som påvirker lønnsveksten i finansnæringen opp mot frontfaget, men medisinen Finans Norge foreskriver passer ikke til diagnosen, sier sjeføkonomen.

-Den egentlige bekymringen er hvordan lønnsdannelsen skal romme det pågående kompetanseskifte i næringen.

Han viser til at Finansforbundet i en årrekke har pekt på at det store kompetanseskiftet som foregår i næringen forklarer en god del av den høyere lønnsveksten. Han synes det er veldig merkelig at rapporten ikke har et eneste ord om hvordan effekten av kompetanseskiftet skal hensyntas i lønnsoppgjørene.

HØYERE LØNNSVEKST

Den andre delen av forklaringen for finansnæringens høyere lønnsvekst opp mot frontfaget, er at ansatte lønnet høyere enn lønnsregulativet har hatt en høyere lønnsvekst enn forhandlingspopulasjonen. Disse høytlønte ansatte er per i dag unntatt fra reglene om lønn i tariffavtalen, men inkluderes når TBU beregner lønnsveksten for finansnæringen.

-Heller ikke på dette område foreslår Finans Norge noen grep. En substansiell endring av omfangsbestemmelsen i tariffavtalen, som sikrer at flest mulig ansatte blir inkludert i den lønnsdannelsen som partene tar ansvar for, bør åpenbart være i Finans Norges interesse, sier Eide.

-Ser vi på lønnsveksten i tariffområdet, så har den faktisk ikke vært høyere enn frontfaget. Rapporten viser at lønnsveksten i perioden 2008 – 2020 i snitt er 3,5 prosent for ansatte som er omfavnet av tariffavtalens regler om lønn, som er den samme som frontfaget.

Lønnsveksten i vårt tariffområde har heller vært for lav

Sven Eide, sjeføkonom

-Hvis noe, så har lønnsveksten i vårt tariffområde heller vært for lav gitt takten i kompetanseskifte vi har sett hittil, påpeker forbundets sjeføkonom.

STORT KOMPETANSEBEHOV

Finans Norge peker i rapporten på at endring i utdanningen til de ansatte preger finansnæringen mer enn i sammenlignbare næringer. I 2020 har syv av ti ansatte høyere utdanning, en økning på 22 prosentpoeng siden 2008. Yrkesgruppene som er ansatt de siste årene er ettertraktet på markedet og kommer inn med høy startlønn, mens lavlønnsgrupper i finans fases ut.

-Når høytlønte kommer inn og lavtlønte går ut, trekker denne sammensetningseffekten den målte lønnsveksten opp. Når denne effekten ikke tas hensyn til i partenes rammeanslag for lønnsveksten, krymper rommet for lønnstillegg.

Frontfagsmodellen må romme nødvendige omstillinger

Sven Eide, sjeføkonom

-Jeg er bekymret for hvordan finansnæringen skal kunne tiltrekke seg og beholde den kompetansen den har behov for. Da spiller jo lønnsdannelsen en sentral rolle. Frontfagsmodellen må romme nødvendige omstillinger, slik at produktivitetsveksten ikke hemmes av lønnskoordineringen, understreker Sven Eide.

BONUS TIL BESVÆR

Forbundets sjeføkonom forestår heller ikke hvorfor Finans Norge nå vil legge inn bonus og variabel lønn inn i beregningsgrunnlaget for lønnsoppgjøret.

-Når vi ser på perioden 2015 til 2020, så har ikke bonus vært noen kilde til at lønnsveksten i finans er blitt høyere enn i frontfaget. Til tross for dette faktum, så ønsker Finans Norge at bonus og variabel lønn trekkes inn som grunnlag i det lokale lønnsoppgjøret, sier Eide.

Han viser til at så lenge Finansforbundet ikke har forhandlingsrett på variable lønnselementer, så blir det helt feil å trekke bonus inn som et element i beregningsgrunnlaget. 

Så er han også rask med å legge til at Finansforbundet ikke på noen måte er imot bonus og andre variable lønnstillegg.

EN SKJEVFORDELING

-Det som gjør bonus spesielt utfordrende er at det er en klar skjevfordeling. Det er slik at det er ledere og spesialister som også stikker av med de største bonusutbetalingene. Når bonusen er så skjevt fordelt, så kan konsekvensen av å inkludere bonuser i lønnsoppgjør bli mindre økning i fastlønnen til dem vi forhandler for. Derfor ønsker vi brede bonusordninger, også ut fra en likestillingsdimensjon.

Eide peker på at gruppebaserte bonuser, overskuddsdeling eller medeierskapsordninger er løsningen. Medeierskapsordninger kan være et virkemiddel for å tiltrekke seg kompetansen. Finansforbundet arbeider for å sette ansattes medeierskap på dagsordenen og har nylig presentert en ny rapport om skatteincentiver for medeierskap. I 2021 presenterte Finansforbundet rapporten: Medarbeiderskap for ansatte.

LAV LØNNSVEKST

Rapporten slår fast at lønnsveksten i tariffområde ikke har vært høyere enn frontfaget.

Når forbundets medlemmer ikke kjenner seg igjen når finansnæringen blir fremstilt som lønnsvinnere, er forklaringen ganske enkel: Finansforbundets forhandlingsområde omfatter ansatte med lønn opp til lønnsregulativets øvre grense på kr 968 000, mens TBU-tallene omfatter også ansatte med høyere lønn.

-Hvis vi ser på gjennomsnittslønnen i finansnæringen med utgangspunkt i TBU-tallene, så er den 715 000 kroner. I forbundets forhandlingsområde er snittlønnen på 655 000 kroner og på nivå med statsansatte. Til sammenligning tjener en funksjonær i industrien 805 000 kroner, forklarer Eide.

NOE POSITIVT

-Det er positivt at Finans Norge anerkjenner verdien av frontfaget i tariffoppgjøret. Det gjør også Finansforbundet. Det er også positivt at rapporten peker på hvor stor betydning kompetanseskiftet har for finansnæringens sammensetning. Men det er skuffende at rapporten ikke sier noe om hvordan effekten av det store kompetanseskiftet skal hensyntas i oppgjørene.

Sjeføkonom Sven Eide mener den nye frontfagsrapporten fra Finans Norge er et godt diskusjonsgrunnlag for hvordan fremtidige lønnsoppgjør skal gjennomføres i finansnæringen. Men det gjenstår fortsatt mye før partene er enige. Rapporten skal nå behandles i forbundsstyret.