Det pågår et utstrakt hjelpearbeid fra finansnæringen i Norge for å støtte ukrainere og flyktningene fra krigen i Ukraina. Bedriftene og ansatte stiller opp både med penger og praktisk bistand. Det viser en rundspørring Finansfokus har gjort blant et utvalg på 17 banker, forsikringsselskap og inkassofirmaer. 

I tillegg til innsamling av penger til forskjellige hjelpeorganisasjoner, pågår det et arbeid for å sikre at flykninger som kommer til Norge får tilgang til finansielle tjenester. Det er også eksempler på at ansatte i bransjen med røtter i Øst- og Sentral-Europa selv har reist ned til grenseområdene for å hjelpe flyktningene direkte.

TRIST OG BEKYMRET

Nordea opplyser at banken har gitt fem millioner kroner, fordelt på 2,5 millioner til Unicef og 2,5 millioner til Røde Kors.

– Krigen i Ukraina gjør meg veldig trist. Nordea fordømmer Russlands invasjon av Ukraina, spesielt i lys av trusselen den utgjør mot internasjonal sikkerhet og måten den påvirker menneskers liv på. Våre tanker går til alle som lider, som frykter for livene sine og er bekymret for familie og venner, sier Nordeas konsernsjef Frank Vang-Jensen.

Banken har også fjernet transaksjonsgebyrer for privat- og bedriftskunder som donerer til veldedige organisasjoner involvert i hjelpearbeidet. Dessuten er det, via Nordeas kontor i Polen, organisert innsamling av nødvendig utstyr til familier i nød via det polske Røde Kors.

Våre tanker går til alle som lider.

Frank Vang-Jensen. Nordeas konsernsjef.

UTVIDET FRIVILLIGHET

Pressesjef Øystein Schmidt i Danske Bank forteller at banken, ved siden av å gi penger til Redd Barna i Ukraina, også utvider bankens interne frivillighetsprogram, Time to Give.

– I programmet kan hver ansatt vanligvis kan ta seg én dag fri hvert år for å arbeide for en veldedig sak. I perioden fremover nå vil man kunne ta seg tre dager fri til slike formål, nettopp fordi vi ser at egne ansatte ønsker å bidra i større grad gitt krigen og dens konsekvenser, sier Schmidt.

I dag mener han at det beste man kan gjøre er å gi penger til profesjonelle hjelpeorganisasjoner, slik at de kan kjøpe det som trengs til enhver tid.

I innsamlingsaksjonen som pågår hos KLP matcher arbeidsgiver det beløpet de ansatte gir, slik at summen dobles. I tillegg til de 70 000 kronene Misiewicz fikk med seg til Polen, har det kommet inn 65 000 kroner.

SPAREBANKSPLEIS

Øystein Thoresen, kommunikasjonsdirektør i Gjensidige, opplyser at selskapet har gitt to millioner kroner til SOS Barnebyer i Ukraina.

SpareBank 1 SR-Bank svarer at banken har fordelt sitt bidrag på de fire organisasjonene Røde Kors, Redd Barna, Flyktninghjelpen og Unicef. Totalt er det kommet inn over 7,4 millioner kroner på fellesspleisene til SpareBank 1-bankene. SR-Bank har bidratt med 1 million.

FINANSIELL INKLUDERING

I Finans Norge jobber man sammen med medlemsbedriftene for å sikre finansiell inkludering av flyktningene fra Ukraina og gir råd til medlemmene om ansettelser av flyktningene. Finansiell inkludering er ment å gi flyktninger tilgang til grunnleggende banktjenester og forsikringsprodukter. Finansbransjens hovedorganisasjon har dessuten gitt et beløp til Flyktninghjelpen. I tillegg har de tillitsvalgte oppfordret ansatte til å gi et bidrag direkte til Flyktninghjelpen.

Kredinor støtter Røde Kors sitt hjelpearbeid med kr 250 000,-. Pengene går direkte inn i arbeidet med nødhjelp som blant annet kjøres inn i Ukraina med trailere. Det er også bestilt Vippsnummer for å mobilisere til ytterligere innsamling fra de ansatte.

TILPASSER VILKÅR

If har valgt en løsning der ansatte i Norden og Baltikum, i alt syv land, kan støtte humanitære organisasjonen. Deretter legger If til det samme beløpet til den samme organisasjonen, slik at beløpet blir doblet. Spesielt i Sverige har mange ansatte valgt i gi til UNICEF. Der dobler eiendomsmilliardæren Roger Akelius alle bidrag igjen, slik at én krone fra en If-ansatt til slutt blir til fire kroner. Det har så langt kommet inn 2200 bidrag fra If-ansatte. Det er også flere ansatte som har engasjert seg privat og dette har de selvsagt fått fri til å gjøre.  I tillegg har If gjort tilpasninger i forsikringer i Norge, Sverige og Danmark, for å gjøre det enklere for privatpersoner å ta imot flyktninger i private hjem – og gjøre det mindre bekymringsfullt for de som har flyktet fra Ukraina.

–  For forsikringene våre i Norge, innebærer dette at flyktninger kan bo i private fritidshus, samt at de kan kjøre bilene til personene de bor hos, og som er forsikret hos oss, sier Andreas Handeland, kommunikasjonsdirektør hos If.

Intrum har globalt gitt 1 million svenske kroner til UNHRC, FNs høykommissær for flyktninger. Organisasjonen tilbyr også beskyttelse til familier som er tvunget til å flykte fra Ukraina.

Også fra Handelsbanken er det gitt pengestøtte til Ukraina.

DOBLER INNSAMLET BELØP

Kommunikasjonssjef Anne Greva i Finansforbundet forteller at det spontant ble samlet inn 70 000 kroner under en tillitsvalgtkonferanse i mars.  Forbundet doblet den innsamlede summen. Støtten gis via Care. En ansatt i forbundet har dessuten gitt husrom til fire flyktninger fra Ukraina. I starten av krigen ga Finansforbundet 100 000 kroner til Cares arbeid i Ukraina. Totalt er det gitt 240 000 kroner i forbundets regi.

– Vi har også deltatt i støttemarkeringen til fagbevegelsen på Youngstorget 15. mars. Og som en del av YS er vi med på en støtte til ITUCs sitt solidaritetsfond til Ukraina på 300 000 kroner, sier Greva.

DNB STØTTER UNICEF

Brita Alsos EVP People Governance & Employee Relations i DNB, sier at banken har gitt penger via Unicef og i tillegg fremmet Unicefs innsamling i norsk næringsliv ved å invitere til en “bedriftsstafett” på Linkedin.

– I tillegg har ansatte selv bidratt gjennom auksjoner arrangert på arbeidsplassen og på Workplace. Vi har auksjonert bort alt fra konsertbilletter til boksekamp med en av konserndirektørene, sier Alsos, og legger til at hun ikke har oversikt over hvor mye banken har bidratt med, men at Unicef har full kontroll på sine bidragsytere.

VIL HJEM

Mens Dawid Misiewicz var i Polen, hjalp han også med å kjøre flyktninger fra grensen til byer andre steder i Polen.

– De fleste jeg møtte sa at de ville hjem igjen til Ukraina når krigen slutter. Derfor vil veldig mange bli i Polen, hvor det relativt kort vei tilbake, sier Misiewicz.

Mottaket av flyktninger i Polen har vært mer direkte og ubyråkratisk enn i mange andre land i Europa. Misiewicz legger ikke skjul på at faren for at flyktningene kan komme i kontakt med uærlige folk som poserer som hjelpere.

– Men de fleste polakker som hjelper gjør en stor innsats. Jeg mener derfor at Polen bør få økonomisk hjelp av EU for å håndtere det store antallet ukrainske flyktninger, noe også den polske regjeringen ber om, sier Misiewicz.

Link: Finanstilsynet instruerer selskapene om å gi ukrainske flyktninger tilgang til bank- og forsikringstjenester