Finansbransjen jobber med å utvikle og finne standardiserte verktøy når de skal vurdere om en bedriftskunde har tatt hensyn til hvordan virksomheten vil påvirke biomangfoldet.  

SpareBank 1 Østlandet har jobbet med biomangfold i flere år. Leder for bærekraft Karoline Hjertø sier at naturrisiko handler både om bankens påvirkning på natur, og om naturens påvirkning på bankens virksomhet.  

– Ett eksempel på det siste er bedriftskundenes avhengighet av naturgoder som pollinering eller flomdemping. Tap av naturgoder kan derfor utgjøre en systematisk risiko for lønnsomhet både for kundene og for banken, sier hun. 

VERKTØY KLAR TIL BRUK 

På Bærekraftkonferansen 2022 trakk Hjertø frem ett av verktøyene som banken selv har tatt i bruk, senest i årsrapporten for 2021. TNFD-indeks (Taskforce on Nature-related Financial Disclosures) er et globalt initiativ som utvikler anbefalinger om rapportering for selskaper når det gjelder naturrisiko.  

– TNFD kom med et oppdatert rammeverk i mars, blant annet med lokasjonsbasert risiko. Det er et kjempegodt regelverk å ta med til egen bankinstitusjon for å gjøre en analyse, var hennes råd til andre banker.  

KAN SI NEI  

SpareBank 1 Østlandet har også utarbeidet spørreskjema om ulike sider av naturrisiko tilpasset enkelte bransjer, som landbruk. 

Banken har mange lånekunder i landbrukssektoren. Her er bærekraftvurdering en del av lånesøknadsprosessen. I alle lånesaker over én million kroner må kunden besvare skjemaet for naturrisiko.   

– Vurderingen av naturrisiko kan få påvirkning på lånesaken ved at vi sier nei hvis det er for høy risiko. Men hovedsaken er å hele tiden pushe kundene i riktig retning og få dem til å gjøre sterkere naturrisikovurderinger, sier Hjertø. 

KONKURRENTEN TAR LÅNET  

Det er ikke enkelt å gå foran med å stille krav, for eksempel til infrastruktur-, hytte- og boligprosjekter. SpareBank 1 Østlandet vil spørre investorene om de har gjort en vurdering av naturrisikoen ved utbyggingen.  

– Dersom naturrisikoen er for stor eller kunden ikke gjør en slik vurdering, har banken ett virkemiddel, nemlig å si nei til lånesøknaden. Men så kommer en annen finansaktør inn og sier ja. Da er vi like langt, sier Hjertø. 

Banken har spilt inn denne bekymringen for manglende vurdering av naturrisiko til Finans Norge. Organisasjonen har satt ned en naturrisikogruppe for å få en felles bankholdning.  

BÆREKRAFTIG OMSTILLING  

Åsne Ådland-Dale, leder for bærekraft i Sparebanken Vest, legger ikke skjul på at i havet av bærekrafttemaer, har det handlet mest om klimagasser og CO2-ekvivalenter. 

– Det vil det fortsette med, men vern av naturmangfold og biomangfold trenger ikke gå på bekostning av klima. Vi har lært oss som bank at det å håndtere bærekraftrisiko skal være gjeldende også når for naturrisiko, sa hun på Bærekraftkonferansen.  

Banken har satt spesifikke mål for bærekraft i de fem viktigste bransjene i bankens portefølje: Næringseiendom, shipping, havbruk, fiskeri og småkraftverk. Dette er bransjer der klima og vern om naturmangfold henger sammen.  

Vern av naturmangfold og biomangfold trenger ikke gå på bekostning av klima

Åsne Ådland-Dale, Sparebanken Vest.

Ådland-Dales oppskrift på hvordan banken skal øke bevisstheten om naturrisiko i bedriftene, er å stille flere og flere spørsmål i lånesakene.  

– Jo flere banker som stiller spørsmål, jo mer tror jeg dette vil være på agendaen Det kan være spørsmål om valg av teknologi, hvordan løsningene vil gjennomført, hvilke terskelverdier bedriften forholder seg til eller reetablering av vegetasjon, sier Ådland-Dale.