Norske finansaktører som DNB, Fremtind, SpareBank1 og OBOS understreker hvor viktig det er å investere i ny kunnskap og teste ut nye bruksområder innen kryptoøkonomi og blokkjeder. Men bortsett fra SpareBank1s folkeopplysningsprosjekt «Svalbard penger» er det nå få aktive blokkjedeprosjekter å finne i den norske finansbransjen. Dette fremgikk av seminaret «Fra krypto til kunst – blokkjede» som Finansforbundet og IKT-Norge nylig arrangerte. 

HYPE ELLER NYTTEVERDI? 

Sist det var en hype rundt potensialet i blokkjedeteknologi, i 2017-2018, investerte mange norske finansaktører aktivt i kunnskapsbygging. 

DNB var blant bankene som da så på mulighetene: 

– Det har nå gått fem år. Kanskje vi bør gi det fem år til? spurte Fredrik Holm Jansen, Senior Strategic Partnership Manager i DNB.  

Fremtind synes det er en utfordring å finne de gode bruksområdene for blokkjedeteknologi. 

– Under hypen for fem-seks år siden fant man vel ikke de gode anvendelsene. Men vi bør gjerne åpne den boken på nytt, sa Kjetil S. Kalager, Head of Data and Artificial Intelligence i Fremtind.  

Også ordstyrer Ingeborg Frøysnes, spesialrådgiver for politikk og digitalisering i Finansforbundet, var opptatt av bruksområdene i sine spørsmål til paneldeltakerne. – Blokkjeden er gjerne en fantastisk løsning, men er det en løsning som leter etter et problem å løse? undret Frøysnes. 

PILOTPROSJEKT I OBOS 

OBOS var blant dem som testet ut blokkjedeteknologien i 2018 gjennom et pilotprosjekt i samarbeid med Blockchangers. 

– Vi hadde ambisjoner om å lære mer om blokkjeder som teknologi, og ønsket å finne ut hva vi kunne bruke teknologien til, sa avdelingsleder Vibeke Huynh i OBOS. 

Området OBOS kastet sine øyne på var registre for boligaksjeselskaper. Dette er en aksjeeierbok som bl.a. benyttes av forretningsførere. Ifølge Huynh var dette et område som ga muligheter for et desentralisert samspill mellom uavhengige brukere, også omtalt som «peer to peer», noe som anses som et av blokkjedenes unike fortrinn. 

Det var ikke noe økonomisk å vinne på å gå over til en ny teknologi.

Vibeke Huynh, OBOS. 

– På mange måter ville dette utspille OBOS sin rolle. Vi så også at eksisterende databaseteknologi hadde store fortrinn, og at det ikke var noe økonomisk å vinne på å gå over til en ny teknologi. Men vi fikk testet ut mulighetsrommet og fikk mye erfaringer som vi tar med oss i fremtidige innovasjonsprosjekter, sa Huynh.  

Huynh fortalte forøvrig at Brønnøysundregistrene i juni vil lansere et register for ikke-børsnoterte aksjer basert på en offentlig blokkkjede. – Dette prosjektet er kjempespennende og bygger i stor grad på erfaringene fra vårt prosjekt i OBOS, sa Huynh. 

DIGITAL PENGEREVOLUSJON? 

SpareBank 1 er en finansaktør som aktivt tester ut mulighetene innenfor kryptoøkonomi og blokkjedeteknologi. SpareBank1 har bl.a. tatt initiativ til det digitale prosjektet «Svalbard penger». Dette er et folkeopplysningsprosjekt som forteller om Svalbard sin spesielle pengehistorie, hvor norske og sovjetiske Svalbard-mynter ble utstedt av gruveselskapene på Svalbard og brukt til kjøp og salg av produkter og tjenester. Gjennom et eget nettsted, essays, foto, podcast og et eget NFT-prosjekt trekkes det tråder også til dagens digitale pengeøkonomi. 

– I Svalbard-prosjektet setter vi bl.a. søkelyset på hva penger er, og hvordan dette endrer seg over tid, sa Morten Søberg, Samfunnskontakt i SpareBank1, som mente det nå skjer en underliggende pengerevolusjon og viste til at 400 000 nordmenn nå har investert i kryptovaluta: 

– I dag er det en understrøm hvor mange investerer i kryptovaluta og forholder seg helt naturlig til disse nye digitale pengene. Vi anser dette som en vardøger om fremtiden. Vi er derfor opptatt av å være nysgjerrig, teste ut mulighetene og lære mer underveis, sa Søberg.