– I dag er det usedvanlig vanskelig å spå om hvordan ting vil utvikle seg i global politikk. Dermed må vi alle også ta høyde for at verdensøkonomien kan gjøre uventede vendinger. Det er mer turbulent nå enn på mange ti-år, takket være spenninger som har fått vokse seg sterkere opp gjennom årene, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika.  Han peker først på koronaen, som fremdeles påvirker verden i høyeste grad, med lockdown i mange kinesiske byer.

– Om vi får noen flere nedstengninger her til lands, vil bare tiden vise. Nye nedstengninger vil imidlertid neppe skape like mange forstyrrelser som tidligere. Vi har jo tilvendt oss perioder med sterke begrensninger i livsutfoldelse. Norske myndigheter står klare med kontanthjelp. Oppsummert kan vi si at nordmenn har lært seg til å leve med koronafaren, sier han, før han kommer inn på krigen som kanskje preger oss mest nå.

– Vi kan ikke kan vite hvordan krigen i Ukraina utvikler seg, hvor og når Putin skyter neste gang.  Alle regner med at freden snart melder seg, men krig er uforutsigbar. Et stalltips blant gamle militære, er at Putin vil falle ved en eventuell fred. Men en lite ærefull fred for russerne kan ende galt. Ikke godt å vite hva som etterfølger Putin; en ny Hitler eller en ny Willy Brandt, sier Andreassen.

Sentralbankene har ingen kokebok med en krystallklar oppskrift

Jan Ludvig Andreassen, Eika

Krig og pandemi ga sterke mottiltak fra myndighetenes side, med høye inflasjonstall som resultat.

– I dag har vi politikere som umulig kan vite hva de holder på med. Farene for feilslått politikk er unormalt stor, når utfordringene er helt nye og vanskelig å spå utfallet av.

Sjeføkonomen understreker at Norge som regel har profitert på krig.

– Vi var et av verdens rikeste land før krigen og håver nå inn på grunn av økte olje- og gasspriser, sier han, og fortsetter: – Det er nærmest som om verdens rikeste mann Jeff Bezos vant i Lotto.

ØKT RISIKO

Samtidig som noen sektorer går for fullt på grunn av krigens virkninger på råvarepriser, vil andre bedrifter rammes av nettopp dette.

– Krigen fører til en del leveranseproblemer, og det er litt odde hvilke bedrifter som rammes av disse. Her må bankene være på alerten. Særlig kunder med byggeprosjekter må følges tett opp.  Banker må vise at de har ting under kontroll. Da må bankene også være forberedt på at det kan komme en del dårlig nytt. Kanskje er disse tidene de rette for å utsette en del prosjekter.

I Sørumsand ble nettopp et prosjekt med 70 leiligheter kansellert på grunn av stor usikkerhet.

– Flere vil forhåpentligvis følge, mener Andreassen.

En annen ting ved disse prosjektene er hvem som sitter med risikoen ved kostnadsøkninger.

– Er det kjøper eller entreprenør som har ansvar for ekstraordinære kostnader? I en del prosjekter kan det være dagsbøter hvis ting ikke blir ferdige. Da er det tungt hvis det skyldes leveringsproblemer på materialer. Dette kan velte mindre entreprenører og håndverkere.

MÅ HOLDE HJULENE I GANG

Samtidig som bankene må være mer obs på risiko, kan de ikke stramme inn for hardt.

– Bankene har et ansvar for å holde ting i gang. De er som jordmødre som skal være fødselshjelpere og holde liv i barnet. De må være rause med kreditter og utsatte avdrag, omtrent som under koronaen. Forskjellen nå er at det er tilfeldig hvilke bedrifter som rammes, og at myndighetene ikke har noen tiltakspakker. Norges Bank kommer til å gjøre vondt verre med sine unødvendige og samfunnsskadelige renteøkninger. Det gjør motgangen mye mer krevende enn den var under pandemien.

RISIKO I HYTTER

Andreassen tror ikke vi vil få noen krasj i boligmarkedet.

– Vi ser at mange flytter ut av bykjernen til eneboliger og rekkehus. Nå har vi hatt sterkest prisutvikling i området rundt Oslo og andre storbyer, mens hovedstaden selv har hatt landets svakeste prisvekst det siste året. Det bygges få boliger nå etter påske, og kostnadene ved å bygge nytt har steget kraftig det siste året. Det bidrar også til å holde oppe prisene på brukte boliger. Det er unormalt liten fare for krakk i boligprisene nå.  Å eie bolig i Norge er nesten en garanti for at du blir rik, før eller senere.

I dag har vi politikere som umulig kan vite hva de holder på med

Jan Ludvig Andreassen, Eika

Fjellhyttemarkedet kan derimot få seg en smell.

– Det var veldig mange som skulle kjøpe seg hytte under koronaen. Nå åpner ting seg opp, og man synes kanskje ikke det var så kjekt likevel å tilbringe alle ferier på fjellet. Med økt rente og høye strømpriser er det ikke hyggelig å sitte på store hyttelån. Det er bygget veldig mange hytter, og leiemarkedet på fjellet er ikke spesielt bra, så det er ingen cashflow av betydning ved utleie heller. Jeg tror nyere fjellhytter i prisleiet 5 til 15 millioner vil være svært utsatt for prisfall. Det er et problem, både for hyttebyggerne og eierne. Dette er noe som kan ramme mange sparebanker som er store på finansiering av hyttebygging. Anekdoter tilsier at allerede mye har stoppet opp på poppis-steder som Hafjell, Kvitfjell og Norefjell.

UNØDVENDIGE RENTEHEVINGER

Norges Bank har signalisert kraftige rentehevinger for å få bukt med en løpsk inflasjon. Også andre sentralbanker vil bruke rentevåpenet mot prisstigning. Det tror ikke Andreassen nødvendigvis er så lurt.

– Det kan bli vel mye tran. Sentralbankene har ingen kokebok med en krystallklar oppskrift for hva som bør gjøres i denne situasjonen. Sentralbankene beveger seg i flokk, lager sine historier, som de prøver å selge til befolkninger som visdom. Egentlig har de ingen fasit for hva som er klok politikk, og dermed vil de også tidvis gå litt feil, sier Andreassen, som vil ha litt ydmyke sentralbanker som går forsiktig frem.

–  Dagens høye inflasjon kommer i stor grad av manglende leveranser og økt etterspørsel etter dette og hint, på grunn av krigen. Men inflasjonen er forbigående og vil bli erstattet av deflasjon. Prisene på mangt og meget vil jo kollapse bare freden melder seg på de ukrainske slagmarker. Jeg savner stoiske sentralbankfolk som kan sitte i ro mens krigen raser og korona truer. Se det hele litt an. Spesielt nå som finansmarkedene skjelver, sier Andreassen, som ser at 2022 og kanskje også neste år blir utfordrende for norske banker.

– Bankhåndverk i år blir en øvelse i risk management. Vi vet ikke hvordan krigen går, og heller ikke hvordan freden etter hvert utfolder seg. Det har skjedd før, at fredsavslutninger har gått riktig galt. Freden i Versailles i 1918 var jo opptakten til en ny krig 20 år senere. Når en ser litt stort på det, var både 1. og 2. verdenskrig i sum våre oldeforeldres 30-årskrig. En skal heller ikke ta for gitt at dagens krig i Ukraina lar seg avslutte før 2050, avslutter Andreassen