– Når flere ansatte blir utsatt for sanksjoner, så kan det bidra til å skremme folk fra å varsle. Nå tar Finansforbundet et initiativ en ny gjennomgang av bransjens praksis for åpenhet, kritikk og varsling, sier avdelingsleder Pål Behrens i Finansforbundet som får med seg Finans Norge.

Initiativet kom under en debatt hos Fritt Ord om hvordan arbeidsgivere vurderer arbeidstakernes ytringsfrihet. I paneldebatten var Finansforbundets ansvarlige for arbeidsliv, Pål Behrens, og Finans Norges Idar Kreutzer enige om at regelverk og systemer er på plass, men at det finnes problemstillinger og mangler i bevissthet og praksis ute i bedriftene.

Bakgrunnen for seminaret var en Fafo-rapport om temaet der ledere i de to sektorene helse og finans har blitt dybdeintervjuet om mulige dilemmaer som lederne står i, og hvordan de har erfart varslingssaker i virksomhetene.

REGLER PÅ PLASS

Behrens tok til orde for et samarbeid mellom de to organisasjonene for å øke oppmerksomheten om problematikken arbeidstakere møter i varslingssaker.

– Vi ønsker økt oppmerksom rundt varslingsinstituttet, hvilke typer saker det naturlig å varsle om, hvordan man skal gå frem, slik at man innfører rutiner lenger ned i organisasjonene og øker bevisstheten blant ledere på alle nivåer og hos de ansatte, sier han.

Finansbedriftene har ifølge Behrens vært særlig flinke til å innføre varslingsregelverk. Gode rutiner er på plass. Skoen trykker nå mer på bevisstgjøring på lavere ledernivå og hos ansatte.

– Når vi også ser at flere blir utsatt for sanksjoner, så kan det bidra til å skremme folk fra å varsle. Både Finansforbundet og Finans Norge vil sette søkelys på disse problemstillingene, sier han.

Behrens er overrasket over at tendensen til å reagere negativt mot varslere øker i arbeidslivet.

– Det er urovekkende. Nå må vi undersøke hvilke typer sanksjoner det er snakk om, hvilke typer varslinger som har fått sanksjoner og hvordan unngå at det utvikler seg fremover.

FORTSATT EN JOBB Å GJØRE

Administrerende direktør Idar Kreutzer sa umiddelbart ja takk til invitasjonen fra forbundet. Han mener at Fafo-rapporten i praksis viser at norsk finansbransje er blant de beste næringene i landet når det gjelder arbeidet med ytringskultur, det vil si muligheten til fritt å kunne gi uttrykk for kritikk internt og eksternt, samt å varsle om konkrete forhold.

– Det rapporten også viser er at det ikke lenger står på regelverket. Det er på plass. Nå må vi jobbe med forståelsen og praktiseringen, sier Kreutzer.

MANGLER INTERESSE

Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås sa under debatten at mange ledere ikke har interesse for å ta ytringskulturen på alvor, fordi den tar oppmerksomhet bort fra andre og krevende prosesser i bedriften.

Kreutzer mener vi bør ha forståelse for at ledere kvier seg for å delta i det offentlige ordskiftet. Han mener det derfor er det viktig at det etableres arenaer hvor partene kan snakke sammen og diskutere dilemmaer. Finans Norge er en slik arena.

– Samtidig må vi være tydelige som ledere at vi ønsker åpenhet og debatt og kritiske merknader. Vi må se på det som et verktøy for å bli bedre, ikke som noe som undergraver omdømmet, sier Kreutzer.

Rapporten som ble fremlagt på seminaret viser en økning i negative reaksjoner mot varslere i norske bedrifter.

Dette funnet overrasker Kreutzer.

– Jeg ble overrasket over tallene. Jeg har forventet at tendensen skulle avta, fordi oppmerksomheten rundt dette har vært høy de siste årene, sier han.

Derfor er dette også en av tingene han mener bransjen må se på og prøve å forstå bedre.

YTRINGSROM AVHENGER AV TEMA

Den omfattende undersøkelsen inneholder både resultater fra en dybdeundersøkelse med et mindre utvalg ledere i virksomhetene, og en større spørreundersøkelse.

I denne siste delen ble det blant annet spurt om hvor stort ytringsrom ansatte mener de bør ha, opp mot hvor stort ytringsrommet faktisk er.

Arbeidstakere i privat sektor mener at ytringsrommet bør være størst når det gjelder å ytre seg offentlig om faglige spørsmål tilknyttet jobben (57 prosent), mens man er mest restriktive når det gjelder hvor stort spillerom man mener ansatte bør ha til å ytre seg offentlig om økonomiske prioriteringer (26 prosent).

FAKTA

Det finnes det få undersøkelser med et arbeidsgiverperspektiv. Hvordan håndterer arbeidsgiverne dette? Hvor går grensen mellom arbeidsgivers styringsrett og ansattes lojalitetsplikt? Fafo-forskere har dybdeintervjuet et utvalg ledere og spurt mange tusen norske arbeidsgivere om deres opplevelser.

Les rapporten her.