Etter innskjerpingen i 2018 falt omfanget av returprovisjoner knyttet til privatmarkedet fra 1,2 milliarder kroner til rundt 300 millioner kroner i 2019. Det er også grunn til å tro at omfanget er betydelig mindre i dag, ettersom de fleste foretak har endret sine distribusjonsmodeller.  Dette opplyser juridisk direktør Carl Flock i Finans Norge.

Flock har nettopp startet arbeidet med Finans Norges høringsuttalelse til lovforslaget som kom fra Finanstilsynet via Finansdepartementet i midten august 2022. Innen 18. november har i alt 128 forskjellig organisasjoner, etater og enheter mulighet til å kommentere lovforslaget.

HØYST DISKUTABELT

Til Finansfokus sier Carl Flock at lovforslaget slik det foreligger vil være unikt i Europa. Han stiller spørsmål ved begrunnelsen til at Finanstilsynet vil forby helt returprovisjoner. Riktignok har også Storbritannia og Nederland et forbud, men begge lands opplegg har en annen innretning og er mindre vidtgående enn det særnorske forslaget.

At bransjens tilpasning har medført ulike modeller, det er høyst diskutabelt om det er et godt nok argument for å innføre et forbud

Carl Flock, juridisk direktør, Finans Norge

– Tilsynet har sagt at hvis finansbransjen ikke innretter seg etter innskjerpingen i 2018, ville et forbud bli vurdert. Bransjen har innrettet seg, men tilsynet foreslår nå likevel et forbud. At bransjens tilpasning har medført ulike modeller, det er høyst diskutabelt om det er et godt nok argument for å innføre et forbud, sier Flock.

Han mener at tilsynet ikke kan styre produktutvikling og prising.

VIL ØKE TRANSPARENS

Finanstilsynet argumenterer med at det er blitt etablert en rekke ulike prismodeller som gjør at det er vanskelig for ikke-profesjonelle kunder å sammenligne priser hos ulike distributører. Forbudet mot å motta vederlag fra eller betale vederlag til andre enn kunden i forbindelse med ytelse av investeringstjenester til ikke-profesjonelle kunder, begrunnes med at det skal bidra til å øke transparensen i markedet.

– Foretak som tilbyr eller formidler spareprodukter, skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. Når foretak mottar vederlag fra eller yter vederlag til andre enn kunden, såkalt returprovisjon, kan det oppstå interessekonflikter mellom foretaket og kunden, heter det i høringsbrevet fra ekspedisjonssjef Geir Åvitsland og avdelingsdirektør Marius Østli i Finansdepartementet.

KREVENDE Å HÅNDTERE

I høringsnotatet skriver Finanstilsynet at undersøkelser i 2019 til 2021 viser at mange verdipapirforetak i en innledende fase ikke overholdt de skjerpede kravene som gjelder for å motta og beholde vederlag fra andre enn kunden.

– I løpet av denne perioden skjedde det imidlertid en betydelig forbedring, og det er Finanstilsynets inntrykk at de gjenværende foretakene som fremdeles beholder returprovisjon, etterlever de skjerpede reglene, skriver tilsynet.

Samtidig fastslår tilsynet at “pliktene som pålegges, fremstår like fullt som krevende å håndtere i praksis, særlig med hensyn til å sikre og kontrollere at kunden mottar relevante, kvalitetsforbedrende og forholdsmessige tilleggstjenester. Dette bekreftes også langt på vei av at de fleste verdipapirforetak nå har gått bort fra å motta og beholde returprovisjon.”

– Vi er opptatt av å sikre best mulig forbrukervern når vanlige folk skal velge spareprodukter, og sender derfor Finanstilsynets forslag på høring. Forslaget er blant annet ment å bidra til at forbrukerne enklere kan sammenligne pristilbud, uttalte statssekretær Geir Indrefjord (Sp) på Finansdepartementets nettside da forslaget ble lagt frem.

KREVENDE ETTERLEVELSE

Ifølge Carl Flock har finansbransjen investert mye i regeletterlevelse både generelt og spesielt med tanke på returprovisjon-innskjerping i 2018.  Et forbud i Norge vil bety mer innsats her, og ikke minst for banker og forsikringsselskaper som har virksomhet ellers i Norden og Europa og som må forholde seg til forskjellig praktisering av regelverk.

Ifølge Finanstilsynets har flere foretak allerede igangsatt og gjennomført omlegging fra returprovisjon og har i stedet innført plattformgebyr.  Ifølge tilsynet er det et fåtall foretak som med det foreslåtte forbudet vil måtte innføre nye betalingsmodeller og ta seg direkte betalt fra kunden

– Det foreslåtte forbudet mot at forvaltningsselskaper kan betale tilknyttede agenter for salg og markedsføring, vil få konsekvenser for fire norske forvaltningsselskaper som i dag benytter tilknyttede agenter. To av forvaltningsselskapene, Eika Kapitalforvaltning AS og Odin Forvaltning AS, benytter et stort antall sparebanker som tilknyttede agenter for å distribuere deres fond, opplyser Finanstilsynet i høringsnotatet. 

Ifølge Finanstilsynet vil et forbud kunne føre til at det blir mindre attraktivt å benytte agenter, og i neste omgang er bortfall av returprovisjon også bortfall av en kostnad som forventes å redusere forvaltningsgodtgjørelsen som til slutt belastes kunden.

FAKTA

• Muligheten for Norge til å innføre et særnorsk forbud mot returprovisjoner er forankret i EUs regulering av finansmarkedet, nedfelt i MiFID II (Markets in Financial Instruments Directive) og MiFIR (Markets in Financial Instruments Regulation)
• Fristen for å sende inn merknader til lovforslaget er 18. november 2022.
• Forbudet vil føre til endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven samt i forsikringsformidlingsforskriften, finansforetaksforskriften og verdipapirfondforskriften.