De som tilbyr sparing i fond, merker frustrasjon blant kundene etter at skattetrykket på fondsavkastning øker nok en gang. Regjeringens forslag er å øke skatten på aksjeinntekter for personlige aksjonærer fra 35,2 til 37,84 prosent. Den nye økningen betyr at den rødgrønne regjeringen har økt skattetrykket på aksjesparing med 20 prosent i løpet av et drøyt år.

FOLK FLEST

Ifølge Nicolay Eger, sjef for Nordea Funds i Norge, er det en viss pågang fra frustrerte sparekunder.

– Folk som sparer er sure, det er ikke noe å legge skjul på. De fleste kundene våre er jo folk flest, og de synes ikke at de kjenner seg igjen med at det er folk flest sin tur nå, sier Eger.

For å opprettholde de sparemålene en tidligere satte seg, må en spare mer enn før

Nicolay Eger

Han opplever foreløpig ikke noen storm av frustrerte kunder.  

– Vi har ikke opplevd noen endring i spareraten foreløpig, det kan skyldes at mange kunder kanskje ikke er klar over at skattetrykket har økt. Men det beror mest sannsynlig på at uansett hvilken skattesats det er på fond, så er det ikke noe godt alternativ med langsiktig sparing på rentebærende konto, sier Eger.

Ifølge ham kan skjevskatteleggingen av aksjeavkastning kontra renter nemlig forlede enkelte til å tro at det er et alternativ å satse på renter når man sparer til pensjon.

MÅ SPARE MER

– Det triste med dette er jo at pensjonsreformen oppfordret privatpersoner til å spare mer selv for å opprettholde livsstandarden i pensjonsalderen. For å opprettholde de sparemålene en tidligere satte seg, må en spare mer enn før, noe som kan være en stor utfordring for folk flest, i tillegg til økt inflasjon, høyere renter og dyr energi, sier Nicolay Eger.  

I KLP opplyser Ann-Elisabeth Tunli Moe, som er avdelingsleder for fond i KLP Kapitalforvaltning, at de foreløpig ikke har merket redusert etterspørsel etter aksjefond.

– Men økt skatt er naturligvis negativt. Det er mulig dette på sikt vil redusere sparingen i aksjefond, men det finnes få gode alternativer for de som sparer langsiktig. Rentefond blir relativt sett litt mer attraktive, Moe.

NEI TIL SKATTERÅDGIVNING

På spørsmål om det økede skattetrykket på spareproduktene har medført endring i måten å gi råd på, er aktørenes svar at en ikke bedriver skatterådgivning.

– Vi kan ikke gi råd om skattetilpasninger, sier Ann-Elisabeth Tunli Moe, som er avdelingsleder for fond i KLP Kapitalforvaltning. Ifølge henne gjør ikke KLP noen endringer hverken i tilbudet av fond eller markedsføringen på grunn av skatteøkningene.

– Hvilke reaksjoner har dere fått fra kunder som følge av skatteøkningene det siste året, og de nye skjerpingene?

 – Så langt er det overraskende få kunder som har reagert på skatteøkningene, men det kan hende at flere vil reagere etter hvert som dette synker inn.

EFFEKTEN DRUKNER

Kommunikasjonssjef Christian Haraldsen i Gjensidige sier dette om hvordan den økte aksjeskatten slår ut:

– I praksis vil effekten av økt skatt på spareatferd drukne i kursbevegelser som har helt andre årsaker, særlig i en tid med mye markedsuro som følge av krig, inflasjon, forventning om renteøkninger og spekulasjon om økonomiske nedgangstider.

Haraldsen trekker også frem at kundene som har privat fondssparing så vil sparing innenfor fondskontoen ikke bli påvirket før de eventuelt realiserer andeler med eventuell gevins som blir skattepliktig.

– Hvilke råd, og hvilke endringer i rådene, gir dere nå til fondsparekundene?

– Det beste rådet til kundene vil være å ikke henge seg opp i skatten. De bør tenke igjennom hvor de over tid får best avkastning på sparepengene. Sparingen bør baseres på hvor mye penger som er tilgjengelig for sparing, hvilken tidshorisont man har for sparingen, og evne og vilje til å tåle risiko.

Gjensidige er ifølge Haraldsen ikke i tvil om at mange stiller seg negative til en skatteskjerpelse:

– Men fondskundene finner nok andre arenaer for å lufte sin frustrasjon. Dette er ikke noe vi har hørt mye om fra kundene.

VEDUM & JOHNSEN

Thore Johnsen, professor emeritus ved Norges Handelshøyskole, sier til nrk.no at han er forbløffet over det økede skattetrykket:

– De må jo nærmest føle seg lurt, som har gått inn i aksjer, som også har blitt anbefalt av politikere at de skal gjøre, sier han.

I samme artikkel forsvarer finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum økningen med at alle som tjener under 750 000 kroner får lavere skatt, for eksempel 8000 kroner i lavere skatt for en husholdning med to inntekter på 500 000 kroner.

– Det er ikke tvil om fordelingsgevinsten på det vi gjør, ifølge Vedum.

Men økonomiprofessor Johnsen ser det tvert om: – Når vanlige mennesker nå har gjort seg avhengig av sparing i aksjer for sitt fremtidige liv, er det helt forferdelig at man øker skatten på den måten, sier Johnsen til NRK.