BERGEN: Knapphet på energi og varer gir prisøkninger. I kombinasjon med mangel på arbeidskraft presser dette lønningene oppover, noe som igjen kan gi økte priser. Sist vi hadde en slik spiral med høyt pris- og lønnspress, var på 1970- og 80-tallet. Da endte vi opp med en nedgangskonjunktur med bankkrise, boligkrakk og konkurser.  

For å begrense inflasjonen hever sentralbanken derfor renten. I sin siste pengepolitiske rapport anslo Norges Bank en boliglånsrente på om lag 4,3 prosent i 2024.  

FLERE VAR USIKRE I 2020 

– Effekten av rente- og prisøkningen har ikke slått ut for fullt ennå, sier kunderådgiver Lena Selland i Sparebanken Vest. Hun har inntrykk av at de fleste kundene tåler rente- og prisøkningen. 

– Under pandemien var det veldig mange som startet spareavtaler, så nå har mange litt ekstra å gå på, sier Selland. 

– Men tiden har kommet for å tenke seg litt mer om før man bruker penger, legger hun til. 

Hun anbefaler alle å ha kortsiktig sparing i form av en bufferkonto. I kundesamtaler prøver hun å eksemplifisere hvordan utviklingen kan bli og hjelpe kundene å være føre var. Som andre kunderådgivere bruker hun Sifos Referansebudsjett, der de økte prisene er lagt inn. 

Alle som har fått lån de siste årene, har fått beskjed om at rentenivået ikke har vært vanlig.

Lena Selland, Sparebanken Vest

– Vi går gjennom budsjettet sammen med kunden, og viser hvordan lånet vil bli med fem prosent renteøkning.  

Kanskje har pandemien lært folk at den økonomiske utviklingen er uforutsigbar? Selland hadde flere usikre kunder i starten av pandemien, enn i dag. 

– Under den første nedstengningen fikk vi mange henvendelser. Mange ble permitterte og redde for å miste jobben. Kanskje er mange nå rustet til å leve med mer usikkerhet. 

ØNSKER Å HJELPE 

For alle som har hatt lån en del år, er renten nå tilbake på et mer normalt nivå. For dem som tok opp sitt første lån etter mars 2020, er situasjonen litt annerledes.  

Effekten av rente- og prisøkningen har ikke slått ut for fullt ennå

Lena Selland, Sparebanken Vest

– Alle som har fått lån de siste årene, har fått beskjed om at rentenivået ikke har vært vanlig. Dessuten stresstester vi alltid budsjettene med en renteøkning på fem prosent når vi gir lån. Men når renteøkningen kommer i tillegg til den prisveksten vi ser ellers i samfunnet, så kan det bli krevende for en del. Disse kundene vil vi hjelpe ekstra med å finne løsninger som de kan leve med. 

De som har den trangeste økonomien, har sannsynligvis ikke boliglån. Prisoppgangen på strøm og mat kan likevel være nok til å velte enkeltes privatøkonomi. Sifo-rapporten «Dyrtid under oppseiling» viste nylig at flere sliter med å betale regninger nå enn for ett år siden.  

Sellands råd er å prøve å være ett skritt foran når det blir vanskelig å betale regninger.  

– Kontakt strømselskapet med en gang du ser at du ikke kommer til å klare å betale regningen, og ta kontakt med banken. Det er lettere for oss å hjelpe deg før det går galt, enn etterpå.  

VANT TIL USIKRE TIDER 

Selland begynte å jobbe i bank høsten 2019, så hun har knapt nok erfart å være kunderådgiver i annet enn usikre tider.  

– Det er spennende tider for oss som jobber i bank. Vi vet jo ikke hva som kommer til å skje. 

Med økte budsjetter og økte renter må hun forberede seg på å gi flere avslag på lånesøknadene. Kundene pleier å takle avslagene fint.  

– Jeg tror de fleste opplever det som hjelp. Vi gir jo avslag for å beskytte kundene. 

Når hun gir avslag, anbefaler hun kundene å spare mest mulig og betale ned annen gjeld.  

PERSONLIG RÅDGIVNING 

Selland jobbet tidligere i helsesektoren. For å få mer normale arbeidstider valgte hun å studere økonomi, men hun ønsket fortsatt en jobb der hun kunne hjelpe andre mennesker. Dermed var jobben som kunderådgiver i Sparebanken Vest et naturlig valg.  

Selland foretrekker å møte kundene ansikt til ansikt i bankfilialen i Fyllingsdalen der hun har kontor. 

– Når jeg møter dem, kan jeg tolke kroppsspråket deres. Vi har egne porteføljer, og når jeg møter kundene føler jeg at jeg blir bedre kjent med dem. 

Hun tror det er en fordel for kundene å møtes, blant annet fordi det er lettere å snakke om budsjettet når de sitter med tallene mellom seg. Hun tror også at avslag på lån føles mindre hardt når det gis personlig.  

I årets tredje utgave av Nordea Economic Outlook har Nordea satt opp et regnestykke for tre familiers forventede endring i familieøkonomien fra januar 2020 til januar 2023. De tre familiene har ulik gjeldsgrad, men alle har en brutto inntekt på én million og en lønnsvekst i takt med frontfaget. Utregningen viser at familiene med gjeld, som fikk kraftig økning i kjøpekraft under pandemien, nå får en enda større nedgang. Alle familiene vil etter denne beregningen sitte igjen med mellom to og tre prosent mindre i disponibel inntekt i januar 2023 enn før pandemien. Analytikerne i Nordea ser samtidig flere forhold som kan dempe nedgangen i forbruket, blant annet at folk vil spare mindre og bruke av sparepenger. Endringen kan likevel oppleves krevende for mange som har hatt svært romslig privatøkonomi under pandemien.