Før nyttår sendte Baltzersen sendte en jule- og nyttårshilsen til finanssektoren med et stagflasjonsscenario. Her forsterket han sin bekymring med tanke norske bankers evne til å kunne møte et tilbakeslag i økonomien. Norske banker må i sin kapitalplanlegging ta høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene. 

INGEN NY BANKKRISE 

Finansfokus har spurt et knippe ledere for storbanker, samt hovedtillitsvalgte og bransje- og arbeidstakerorganisasjonene hvordan vil forholde seg til Finanstilsynets stagflasjonsscenario. 

Bransjefolk mener at utlånstapene i et varslet, mulig stagflasjonsscenario vil kunne håndteres uten at landet rammes av noen ny bankkrise. En av de som mener Finanstilsyn-sjefen overdriver en smule, er Nordea-sjef Snorre Storset: 

– Nordea er en av Europas mest solide banker. Vi har derfor en finansiell ryggrad som gjør det mulig å være en god partner for våre kunder også i urolige og krevende tider. De stresstestene vi gjør internt bekrefter at dette gjelder også i et nedsidescenario som det Finanstilsynet maler opp, sier Storset til Finansfokus.    

De stresstestene vi gjør internt bekrefter at dette gjelder også i et nedsidescenario som det Finanstilsynet maler opp.

Snorre Storset, Nordea

– Et stagflasjonsscenario er hensyntatt i våre modeller, knyttet til avsetninger til mulige tap. Modellene justeres løpende basert på makroøkonomiske scenarier, samt at det gjøres egne vurderinger på bransjespesifikke avsetninger, for eksempel for eiendomsporteføljen, sier Erlend Angelfoss, landssjef i Danske Bank Norge, til Finansfokus. 

TØFFERE HVERDAG 

Sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet sier han forstår at Finanstilsynet er bekymret for dårlige tider. Tilsynet selv viser til at norske banker er solide og har god kapitaldekning, også sammenlignet med banker i de fleste andre europeiske land. 

– Vi har ennå ikke sett noen indikasjoner på at Finanstilsynets nedsidescenario er realistisk i det korte perspektivet. Men i det skiftet vi nå ser i økonomien, vil mange oppleve en tøffere økonomisk hverdag og prioriteringer. 

Eide legger til at stresstester og sensitivitetsøvelser Norges Bank har utført, viser at dagens kapitalnivå i norske banker er høyt nok til at de tåler scenarioer med betydelige tap. 

GOD LØNNSOMHET 

– Bankene har også god lønnsomhet. Inntjeningen er i seg selv en buffer mot dårlige tider. Vi minner også om at det allerede er besluttet at kapitalkravene skal øke videre fra dagens nivå. Det vil skje en stegvis økning i motsyklisk kapitalbuffer, som nettopp tar høyde for dårligere tider, sier Sven Eide til Finansfokus. 

Han legger til at det er Finanstilsynets jobb å være bekymret for bankenes soliditet, men at kapitalkravene ikke må ramme skjevt mellom norske og utenlandsk eide banker. 

– Det er også uheldig at Finanstilsynet her gir inntrykk av at de kapitalkravene det selv er med på å sette, er for lave. Baltzersen forventning om at bankene skal gå utover dagens regulatoriske krav, kan virke mot sin hensikt. Det vil undergrave tilliten til det regulatoriske rammeverket og bankene det omfatter, fremfor å bidra til finansiell stabilitet, sier sjeføkonomen i Finansforbundet. 

MOTSTANDSDYKTIGE BANKER

Erik Johansen, direktør for Bank og kapitalmarked i Finans Norge, viser til at Norges Bank og Finanstilsynets stresstester gjennomgående viser at norske banker har stor motstandsdyktighet. De kommer ikke i brudd med minstekravet til ansvarlig kapital, selv ved store forstyrrelser i norsk økonomi. 

– Bankene vil generelt sett tilpasse tapsavsetningene ved en økning i forventede tap. Gitt dagens utsikter, har vi ikke grunnlag for å forvente store økninger i slike avsetninger. Kapitalkravene som bankene er pålagt skal på den annen side dekke uventede tap. Norske banker har både høy soliditet og god lønnsomhet. Det er lønnsomheten – inntjeningen – som utgjør førstelinjeforsvaret mot tap, sier Johansen til Finansfokus. 

FÆRRE ANSATTE? 

Finansfokus spurte også aktører i bank-Norge om de ser en fare for arbeidsplassene i banksektoren i tiden fremover, med utgangspunkt i varslene i Finansielt utsyn og de påfølgende endringene i utlånsforskriften. 

– Når det gjelder utlånsforskriften, så har Finansforbundet støttet en videreføring i vårt høringssvar, men uten de innstramminger som Finanstilsynet har foreslått. Vi mente også at rentestresstesten burde lempes på. Slik ble det, sier Sven Eide i Finansforbundet. 

Han peker på at en innstramming nå ville kunne forsterket den pågående boligprisnedgangen og dermed svekket den finansielle stabiliteten, fremfor å styrke den. 

– Makrotilsynsvirkemidler bør trappes opp i oppgangstider, ikke nedgangstider. En reduksjon av fleksibilitetskvoten ville også fratatt bankansatte muligheten til å utøve sitt håndverk til det beste for kundene, sier Eide. 

Johansen i Finans Norge venter ikke at endringer som eksempelvis justeringer av utlånsforskriften i særlig grad vil påvirke det samlede antallet årsverk i banknæringen. 

LAVERE AKTIVITET 

Snorre Storset fremholder at aktiviteten i norsk økonomi vil gå ned som en følge av renteøkningene fra Norges Bank. 

– En lavere aktivitet trekker, sammen med fortsatt økt digitalisering, i retning av færre ansatte i banksektoren over tid. Samtidig har mange banker hatt utfordringer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft i det kompetanseskiftet sektoren går gjennom. Dette blir lettere nå når balansen i arbeidsmarkedet gradvis blir bedre. Bankene øker også bemanningen knyttet til håndtering av ikke-finansielle risikotyper, som eksempelvis cyberrisiko og anti-hvitvask, sier Nordea-sjef Storset. 

Danske Bank Norge-sjefen sier at banken tar bekymringene fra Finanstilsynet på alvor, men legger til at den forestående økonomiske nedturen ikke er noen overraskelse. 

Vi kommer gjennom den forestående nedturen på en tilfredsstillende måte. 

Erlend Angelfoss, Danske Bank

– Vi har gjennom mange år tatt høyde for at rentenivået skulle bli høyere og veksten lavere. Vi skal også huske på at norske banker er kapitalisert på en helt annen måte enn tidligere. Vi er derfor trygge på at vi kommer gjennom den forestående nedturen på en tilfredsstillende måte, sier Erlend Angelfoss. 

Fakta:

Finansbekymringer i en krisetid 

• Finansfokus tar i en serie artikler opp hvordan de mange faresignalene i økonomien slår ut for bedrifter i finanssektoren. Mot slutten av fjoråret kom Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen med sin hittil sterkeste bekymringer med hensyn til norske bankers evne til å motstå en voksende krise i økonomien. 
• I den halvårlige analysen “Finansielt utsyn” omtales situasjonen slik: «Etter Finanstilsynets vurdering er det økt fare for finansiell ustabilitet i tiden framover. Krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet. Høy gjeld i norske husholdninger og høye priser på boliger og næringseiendom utgjør fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet.» 
  
• Om bankenes soliditet uttalte Baltzersen dette: «Finanstilsynet forventer at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene.» 
  
• Finanstilsynets sjef pekte særskilt på faren for cyberangrep mot finansnæringen: «Risikoen for større cyberhendelser med alvorlige konsekvenser har økt. Slike hendelser kan ha store konsekvenser for finansiell infrastruktur, særlig om de rammer kritiske funksjoner i det finansielle systemet.»