– Bankene er langt mer solide og forbruket mer edruelig enn mot slutten av jappetiden, sier Tilley. Han er bankanalytiker i meglerhuset Arctic Securities, og er blant dem som ligger høyt på finansmedienes lister over de gode analytikerne og følger bankene tett. 

STORE FORSKJELLER 

Økte renter og en frykt for at økonomien for mange husholdninger skal gå på en smell sprer seg likevel. For 30 år siden måtte staten inn med flere redningsoperasjoner for å redde de store bankene i kjølvannet av den sviktende tilliten til bankvesenet. Mange spør seg om finansnæringen spesielt og økonomien mer generelt kan bli rammet av lignende kriser denne gang. 

– I hvilken grad er det mørke skyer på horisonten for bankansatte denne gang hvis finansnæringen får problemer som kan minne om situasjonen under den store bankkrisen før og etter 1990? 

– Jeg mener nok at forskjellene er større enn likhetene, hvis vi forsøker å trekke linjene fra krisen for 30 år siden fram til det vi ser i dag, mener Tilley.  

VIKTIGE FAKTORER 

– I et overordnet perspektiv har vi fått ekstremt mange flere reguleringer fra myndighetene sammenlignet med den gang. Vi har også et finanstilsyn som følger veldig godt med. Bankene selv har fulgt dette godt opp selv også. Her er noen viktige faktorer: 

• Risikostyringen og likviditetsstyringen er en helt annen.  
• Balansene i bankene er langt sterkere.  
• Datatilgangen, som er viktig for kredittvurderinger, er langt bedre.  
• Kapitaliseringen av finansinstitusjonene er bedre.  
• Og selve håndverket i det daglige arbeidet med kredittvurderinger er også av et annet kaliber enn den gang, vil nok de fleste mene. 

Mange har vært bekymret for at den høye gjeldsbelastningen i befolkningen kan skape ustabilitet i finanssektoren. Men Tilley mener at det likevel har vært langt mer edruelighet i både forbruket og i finansinstitusjonenes håndtering av kreditt enn det man var vitne til under opptakten til den dramatiske bankkrisen for 30 år siden.  

KREVENDE ÅR 

– Så norske forbrukeres vilje til å påta seg gjeld er ikke helt sammenlignbart med frisleppet i kredittsektoren den gang? 

– Nei, jeg mener at dagens tilstander ikke kan sammenlignes med den gang. Det er ikke til å komme forbi at nordmenn har mye gjeld og at stigende renter nå merkes godt. Men vi har også lav arbeidsledighet og usedvanlig sterke statsfinanser. Vi har en generell trygghet i økonomien. 

Det er ikke til å komme forbi at nordmenn har mye gjeld og at stigende renter nå merkes godt.

Roy Tilley, bankanalytiker

Når det er sagt, vil 2023 bli et krevende år for mange. Boligmarkedet skal noe mer ned, sammen med næringseiendom. Men systemet er likevel mer robust enn for 30 – 40 år siden. Gjeldsveksten er på vei nedover allerede og ikke minst har den rene forbruksgjelden sunket over de siste par årene. Enn så lenge går det rundt for de fleste husholdninger, uten at de er nødt til å ta opp forbrukslån for å komme rundt.  

– Kan det ha vært et godt bidrag til denne motstandskraften hos mange at pandemien slo inn over samfunnet og førte til at forbruket hos mange gikk ned, slik at mange forbrukere fikk solide reserver før alle disse krisene kom? 

– Ja, det tror jeg absolutt. Husholdningenes sparing gjennom pandemien var nesten det dobbelte av det vanlige nivået. Mange har bygget seg buffere som gir en del å tære på nå. 

ØKTE KOSTNADER 

– Vil vi likevel se at bankene føler at man må kutte kostnader som kan ramme de bankansatte, slik krisen også rammet mange bankfunksjonærer for 30 år siden? 

– Bankene har allerede i mange år effektivisert veldig gjennom digitaliseringsprosessen. De store effektiviseringsløftene har allerede blitt tatt.  

– Mange banker vil nok oppleve at kostnadene vil øke i løpet av 2023 som følge av høy inflasjon og finansinstitusjonene vil holde igjen. Jeg tror likevel ikke at lønnsomheten i bankene blir slik at man må foreta krisekutt i bemanningen, sier Roy Tilley. 

FAKTA: Finansbekymringer i en krisetid  

• Finansfokus tar i en serie artikler opp hvordan de mange faresignalene i økonomien slår ut for bedrifter i finanssektoren. Mot slutten av fjoråret kom Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen med sine hittil sterkeste bekymringer med hensyn til norske bankers evne til å motstå en voksende krise i økonomien.  
• I den halvårlige analysen “Finansielt utsyn” omtales situasjonen slik: «Etter Finanstilsynets vurdering er det økt fare for finansiell ustabilitet i tiden framover. Krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet. Høy gjeld i norske husholdninger og høye priser på boliger og næringseiendom utgjør fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet.»  

• Om bankenes soliditet uttalte Baltzersen dette: «Finanstilsynet forventer at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene.»  
• Finanstilsynets sjef pekte særskilt på faren for cyberangrep mot finansnæringen: «Risikoen for større cyberhendelser med alvorlige konsekvenser har økt. Slike hendelser kan ha store konsekvenser for finansiell infrastruktur, særlig om de rammer kritiske funksjoner i det finansielle systemet.» 
• Tidligere artikler:
• Bank-Norge deler ikke Finanstilsynets frykt (4. jan)
• Satsar meir i vest trass varsel om krisetider (6. jan)
• Politikerne uenige om bankregulering (13. jan)