Administrerende direktører i norsk finansbransje fikk i 2022 en lønnsvekst på 7,3 prosent. Det innebar reallønnsøkning, i motsetning til snittet blant andre ansatte.  

Det hviler et veldig stort ansvar på ledere både i finansbransjen og ellers. Man må tenke at over tid så er dette negativt for den økonomiske utviklingen. 

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister

Beregningen av lønnsutviklingen blant administrerende direktører kommer frem i den første av to rapporter fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, som legger grunnlaget for årets oppgjør.  

Tallene viser at olje-lederne bevilget seg en lønnsøkning på 21,3 prosent, industrien 9,6 prosent. Ledere i bygg- og anleggsbedriftene landet på det samme som finansdirektørene, 7,3 prosent. 

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum advarer mot tendensen og frykter at dette over tid kan true den norske modellen, der «hele laget skal løftes», som han sier. 

STARTER PERSPEKTIVARBEID 

Prinsippet om at alle skal få sin del i den norske velstandsutviklingen var hovedbudskapet da finansministeren forrige tirsdag holdt foredrag om den kommende perspektivmeldingen i Universitetsbiblioteket på Universitet i Oslo.  

Etter foredraget spurte Finansfokus om ikke lederlønnstatistikken var en bombe under fortellingen om den norske likehetsmodellen. 

– Jo, over tid så er det det. Det har vært en kvalitet i Norge at hvis en bedrift har hatt stor produktivitetsøkning så skal hele laget løftes, ikke bare ledelsen. Det hviler et veldig stort ansvar på ledere både i finansbransjen og ellers. Man må tenke at over tid så er dette negativt for den økonomiske utviklingen. For styrken hos oss er at bredden får ta del i velstandsveksten. Enkeltår vil ikke få stor virkning, men over tid kan man ikke ha den utviklingen at ledelsen får bare bedre og bedre betalt, mens arbeidsfolk ikke har den samme utviklingen, svarte Vedum.  

På spørsmål om hva regjeringen kan gjøre med utviklingen, pekte han på skattesystemet som virkemiddel. 

– De med vanlige inntekter har jo fått skattekutt både i fjor og i år, men de som har aller høyest inntekter har fått litt høyere skatt. Så vi bruker skattesystemet for å omfordele, sa finansministeren. 

– Hva med selskaper der Staten har eierandeler, er det ikke deres ansvar å ansvarliggjøre bedriftene, for eksempel DNB? 

– Jo, og der har jo også næringsministeren vært krystallklar i dialogen, og også i den nye eierskapsmeldingen, at han skal være mye tydeligere mot sine styremedlemmer nettopp på lønnsdannelsen. Han får svare selv på om han kommer til å gå nye runder, så man ikke også over tid får en så stor forskjell, sa Vedum. 

TRUER FRONTFAGSMODELLEN 

Sven Eide, Finansforbundets sjeføkonom, mener at frontfagsmodellen trues dersom lederne drar fra. 

– En utvikling, der ledere over tid har høyere lønnsvekst enn ansatte i forhandlingsområdet, vil underminere frontfagsmodellen. Legitimiteten i modellen er avhengig av at ikke ledere drar ifra de øvrige ansatte, sier Eide. 

Eide minner dessuten om hva tariffavtalen mellom forbundet og Finans Norge sier om lederlønn. Der står det: «Lønnsveksten for ansatte i forhandlingsområdet skal være normgivende for ledere og øvrige grupper ansatte i bedriften.» 

En utvikling, der ledere over tid har høyere lønnsvekst enn ansatte i forhandlingsområdet, vil underminere frontfagsmodellen.

Sven Eide, Finansforbundet

Vedum nevner lønnsøkning ved jobbskifte som en mulig forklaring på at lederne drar fra, siden ledere skifter jobb oftere enn andre. Likevel maner han bedriftene til å vise politisk bevissthet i forhold til lederlønnene. 

– I Norge har vi fortsatt veldig mye mindre lønnsspenn enn i veldig mange andre land, for vi har jo hatt en bevissthet over tid. Det er av det gode at det blir kritiske spørsmål om det i slike runder som den vi har om dette nå, mener Vedum. 

VISJONER FOR USIKKER TID 

Tema for Vedums foredrag på Universitetet i Oslo var den kommende perspektivmeldingen, der regjeringen skal «se på veivalg vi må ta i de kommende årene». Foredraget handlet ikke minst om hvordan usikkerhet, krig, inflasjon og en stadig eldre befolkning påvirker økonomi og statsfinanser fremover.  

Det er særlig det siste elementet, at flere lever lenger, samtidig som at norske kvinner får færre barn, som vil være den viktigste kostnadsdriveren i kommende statsbudsjetter. Men arbeidet vil også preges av hvordan en usikker verden tvinger frem økte forsvarsutgifter, ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum.