Statssekretæren, som er finansministerens “skygge”, svarer på flere spørsmål  Finansfokus nylig sendte til statsråd Trygve Slagsvold Vedum.

– Prinsipielt sett er det uheldig å skattefavorisere avlønning i form av aksjer til underkurs fremfor kontantlønn. All avlønning bør beskattes likt. Ordningen med skattefri underkurs på aksjer ga trolig også størst fordel til høytlønte. Et annet aspekt er at det gir høyere risiko for den ansatte om både sparepenger og lønn knyttes til samme selskap, skriver statssekretær Vangen i en epost med svar på våre spørsmål.

I lang tid har Finansforbundet fremmet medeierskap som et viktig grep for at de ansatte skal få større andel av verdiskapingen, slik at de kan bli medeier i den bedriften er de er ansatt.

Vangen viser på sin side til plattformen som Ap og Sp forhandlet frem i Hurdal etter valget i 2021, der det fremgår at regjeringen vil se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter.

– Som oppføling av dette ble det innført en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen fra 2022. Hovedgrepet i den nye ordningen er en enklere, mer gunstig og forutsigbar skattlegging, skriver Vangen.

STØRST FORDEL TIL HØYTLØNTE

–  Skattereglene ble for kort tid siden endret, slik at det ble mindre attraktivt å kjøpe aksjer i egen bedrift. Kan det på sikt komme på tale å endre skattereglene slik at det igjen blir mer attraktivt å kjøpe aksjer i egen bedrift og når vil dette eventuelt tidligst kunne skje?

– Hvis ansatte får kjøpe aksjer i selskapet de jobber i til lavere pris enn markedsverdi, skal underkursen som hovedregel skattlegges som lønn. På nærmere vilkår kunne det i 2021 likevel gis en skattefri rabatt på 25 prosent av markedsverdien, men maksimalt 7 500 kroner årlig per ansatt. Regjeringen prioriterte ikke denne generelle ordningen, og den ble avviklet fra 2022. Vi prioriterte i stedet ny opsjonsskatte­ordning for oppstarts- og vekstselskap. Den er mer målrettet, og i tråd med målet i Hurdalsplattformen om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter.

Ordningen med skattefri underkurs på aksjer ga trolig også størst fordel til høytlønte.

Prinsipielt sett er det uheldig å skattefavorisere avlønning i form av aksjer til underkurs fremfor kontantlønn. All avlønning bør beskattes likt. Ordningen med skattefri underkurs på aksjer ga trolig også størst fordel til høytlønte. Et annet aspekt er at det gir høyere risiko for den ansatte om både sparepenger og lønn knyttes til samme selskap.

VURDERER UTFASING

– Fra nyttår ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 750 000 kroner. Dette slår ekstra hardt ut for bedriftene i finansnæringen som allerede har blitt pålagt en ekstra finansskatt. Hvorfor skal det bli dyrere for bedriftene å ha kompetente medarbeidere og er det planer for å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften?

– Budsjettet for 2023 krevde at vi gjorde flere tøffe prioriteringer. Det var viktig for regjeringen å legge frem et trygt budsjett, hvor vi reduserte oljepengebruken. Dette var nødvendig for å dempe prisveksten som rammer folk og bedrifter, samt redusere presset på renta. Det var også ekstraordinære utgifter knyttet til blant annet strømstøtten for husholdninger og beredskap.

Denne midlertidige endringen av arbeidsgiveravgiften for de høyeste lønningene må sees som en del av det bildet. Regjeringen har understreket at den økte avgiften er midlertidig. Dette har vi gjort for å nettopp gi den forutsigbarheten som næringslivet trenger. I arbeidet med statsbudsjettet for 2024 vil regjeringen vurdere mulig fjerning eller utfasing av den ekstra avgiften.

MELDING KOMMER SNART

– Finansnæringen har lenge etterlyst en egen Stortingsmelding om næringens rolle og betydning. Har dette arbeidet startet og når vil Stortingsmeldingen komme?

– Regjeringen legger hvert år frem en melding til Stortinget om utviklingen i finansmarkedene. Omtalen i meldingen gjenspeiler finanssektorens rolle og betydning i norsk økonomi, og det konkrete innholdet vil variere fra år til år. Vi tar sikte på å legge frem årets finansmarkedsmelding i løpet av våren, skriver statssekretær  Lars Vangen til Finansfokus.