Skuffelsen var derfor stor da Revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble lagt frem 11. mai uten at den ekstra arbeidsgiveravgiften ble fjernet. Nå setter de fire organisasjonene sin lit til at avgiften blir fjernet i oktober, når statsbudsjettet for 2024 legges frem. Statssekretær Lars Vangen i Finansdepartementet har tidligere skrevet til Finansfokus at Regjeringen vurderer å fjerne avgiften.

DÅRLIG LØSNING

– Det er på tide å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften nå, sier leder i Finansforbundet, Vigdis Mathisen. Den rammer kompetansebedrifter ekstra hardt. Fintech-næringen er et eksempel. Hun er skuffet over at avgiften ikke er fjernet i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

– Hurdalsplattformen slår fast at det skal satses på kompetansearbeidsplasser i hele landet, og at lokal- og regionalbankene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Dersom regjeringen faktisk mener dette, er det en dårlig løsning å pålegge bedriftene 5 % ekstra arbeidsgiveravgift for de som tjener over
kr 750 000, sier Mathisen.

Den bidrar til en betydelig konkurranseulempe, noe Norge, som kunnskapsnasjon, vil tape på.

Forbundsleder Vigdis Mathisen, Finansforbundet.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften kommer på toppen av den allerede forhøyede arbeidsgiveravgiften for finansbedrifter på 5 % som ble innført som del av finansskatten i 2017. Avgiften rammer også den norske fintech-næringen som er i stadig utvikling.

– Finansforbundet har gjennom flere rapporter vært tydelige på at fintech-næringen spiller en svært viktig rolle som driver for nye teknologier og oppbygging av ekspertise i finanssektoren. Det er derfor viktig at rammevilkårene legger til rette for en konkurransedyktig norsk fintech-næring. En ekstra arbeidsgiveravgift har den stikk motsatte effekten. Den bidrar til en betydelig konkurranseulempe, noe Norge, som kunnskapsnasjon, vil tape på. Vi forutsetter derfor at denne avgiften blir av kort varighet og er skuffet over at den ikke er fjernet i revidert nasjonalbudsjett, sier Vigdis Mathisen i en pressemelding.  

SÆRSKATT PÅ KOMPETANSE

Finansnæringen blir rammet hardt av den nye arbeidsgiveravgiften, sier adm.dir. Geir Bergskaug i Sparebanken Sør. Han frykter at avgiften vil påvirke nøkkelkompetanse og ramme omstillingsevnen.

– Det blir en særskatt på kompetanse, sier Bergskaug når det fra 1. januar i år er innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsinntekter over 750.000 kroner. Dette gjelder alle soner.

Det blir en særskatt på kompetanse.

Adm.dir. Geir Bergskaug, Sparebanken Sør.

– Avgiften treffer veldig mange i finansnæringen, spesielt når det gjelder arbeidskraft med spesiell kompetanse. Vi ser at finansnæringen går gjennom et kraftig kompetanseskifte fra klassisk bankkompetanse til en ny type spesialister innen teknologi, annen type digitalisering og bærekraft. Det er medarbeidere med en spesialisert erfaring, og en type kompetanse som i Norge og Europa er høyere gasjert enn klassisk bankkompetanse. Vi står i en internasjonal konkurransesituasjon der de vi konkurrerer med om spesialkompetanse ikke har den samme type særavgift. Skal vi i Norge nå mål for bærekraftig omstilling, frykter jeg at dette er feil vei å gå, sier Bergskaug.

VURDERER UTFASING

– Hvorfor skal det bli dyrere for bedriftene å ha kompetente medarbeidere og er det planer for å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften, statssekretær Lars Vangen i Finansdepartementet?

– Budsjettet for 2023 krevde at vi gjorde flere tøffe prioriteringer. Det var viktig for regjeringen å legge frem et trygt budsjett, hvor vi reduserte oljepengebruken. Dette var nødvendig for å dempe prisveksten som rammer folk og bedrifter, samt redusere presset på renta. Det var også ekstraordinære utgifter knyttet til blant annet strømstøtten for husholdninger og beredskap.

Den økte avgiften er midlertidig.

Statssekretær Lars Vangen, Finansdepartementet.

– Denne midlertidige endringen av arbeidsgiveravgiften for de høyeste lønningene må sees som en del av det bildet. Regjeringen har understreket at den økte avgiften er midlertidig. Dette har vi gjort for å nettopp gi den forutsigbarheten som næringslivet trenger. I arbeidet med statsbudsjettet for 2024 vil regjeringen vurdere mulig fjerning eller utfasing av den ekstra avgiften, skrev statssekretær Lars Vangen i Finansdepartementet i en epost til Finansfokus, så sent som i april.