Det store spørsmålet som utvalget skal drøfte er om sparebankenes egenkapitalinstrumenter i dag er i tråd med det europeiske kapitalkravsregelverket. Målet med utredningen er å bidra til at sparebankene også fremover har egenkapitalinstrumenter som er tilstrekkelige til å dekke tap som kan oppstå. Dette er nødvendig for å sikre sparebankenes egenart og samfunnsfunksjon.  

Det er Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) som vurderer om kapitalinstrumenter i EØS-land tilfredsstiller kravene til rene kjernekapitalinstrumenter i kapitalkravsregelverket. EBA har vurdert bl.a. norske aksjer og egenkapitalbevis opp mot kravene. Nylig offentliggjorde de en oppdatert oversikt over godkjente instrumenter, der norske aksjer, egenkapitalbevis og medlemsinnskudd inngår. EBA har forut for publiseringen meddelt Finanstilsynet at det må foretas endringer i regelverket for norske instrumenter for at disse skal anses å kunne oppfylle kravene i kapitalkravsregelverket.  

På denne bakgrunn har Regjeringen satt ned et utvalg som skal vurdere kapitalstrukturen i sparebankene. Utvalget skal levere sin utredning innen 27. september 2024. I tillegg til å nedsette dette utvalget, har Finansdepartementet hatt på høring et høringsnotat fra Finanstilsynet med forslag til lovendringer som følger opp deler av EBAs vurderinger. Departementet tar sikte på å følge opp dette forslaget i høst. 

OMFATTENDE MANDAT 

Utvalget har fått et bredt og omfattende mandat. De skal gjøre rede for: 

• gjeldende regulering av og struktur på sparebankenes ansvarlige kapital, herunder hvordan kapitalstrukturen skiller seg fra andre banker, 
   
• gjeldende og ev. kommende antatt EØS-relevant regelverk om krav til instrumenter og andre kapitalposter som kan inngå som ren kjernekapital,  

• sparebankenes rolle i det norske banksystemet og i økonomien for øvrig, herunder sparebankenes bidrag til konkurransen i ulike markeder
    
• sparebankenes rolle for utvikling av lokalsamfunn, finansiering av lokalt næringsliv og tilgang på kapital i spredtbygde områder 
   
• reguleringen av og utviklingen over tid i praksisen for sparebankenes utdeling av støtte til allmennyttige formål,  
  
• regelverket for kundeutbytte, herunder sparebankenes avveining mellom utdeling av kundeutbytte og gaver til allmennyttige formål. 

Utvalget skal videre vurdere behovet for regelverksendringer som kan bidra til soliditet og en hensiktsmessig kapitalstruktur i sparebankene. Det skal også ivareta og videreutvikle sparebankenes samfunnsfunksjon, og se nærmere på sparebankenes betydning for lokalt næringsliv, distriktenes utvikling og konkurransen i bankmarkedet.  

Utvalget skal også vurdere:  

• hvordan bankvirksomheten best kan støtte opp om allmennyttige samfunnsmessige formål,  
• endringer som sikrer at sparebankenes ansvarlige kapital er av tilstrekkelig god kvalitet til å dekke tap som kan oppstå i virksomheten, i tråd med det europeiske kapitalkravsregelverket,   
• behovet for oversiktlige, enkle og transparente regler for sparebankenes kapitalstruktur, bl.a. når det gjelder risikofordelingen mellom ev. kapitalklasser, også ved utstedelse av nye kapitalinstrumenter, fusjoner mv. 

IKKE UVENTET 

– Utredningen kommer ikke uventet og ble allerede varslet, da Finanstilsynet la frem sitt høringsnotat om utdelinger i finansforetak i januar. Bakgrunn er EBAs vurdering av kapitalstrukturen i norske sparebanker fra 2022.  EBA krever endringer i regelverket for at sparebankers egenkapitalinstrumenter skal fortsatt kunne kvalifisere som ren kjernekapital etter kapitalkravsforordningen (CRR), forklarer Sven Eide, leder av samfunnspolitisk avdeling i Finansforbundet. 

Utredningen kommer ikke uventet 

Sven Eide, Finansforbundet

Han peker på at sparebankenes videre betydning for lokalsamfunn og andre forhold er også nevnt i mandatet og i Hurdalsplattformen. Dette kan få konsekvenser for måten sparebanker bidrar med gaver til allmennyttige formål. Hvorvidt utvalget kommer med noen vurderinger/forslag for likere konkurransevilkår mellom IRB- og standardmetode banker (les store og mindre banker) gjenstår å se. 

Det er langt fra sikkert at utvalget vil innfri forventningene fra Hurdalsplattformen om å lette på de regulatoriske kravene for mindre sparebanker. I dag har større og kapitalsterke banker en konkurransefordel i forhold til mindre banker. De såkalte IRB-bankene kan foreta sine egne risikovurderinger og foreslå alternative kapitaldekningskrav for sin utlånsvirksomhet som avviker fra standardkravene de fleste bankene må følge.

SAKENS KJERNE 

Mange sparebanker har to egenkapitalklasser, grunnfondskapital og eierandelskapital. Eierandelskapitalen omfatter innbetalt kapital som er knyttet til egenkapitalbevis. Ved å utstede egenkapitalbevis kan bankene hente inn ny kapital. Grunnfondskapital er den eierløse kapitalen. Overskudd i sparebanker som tilfaller grunnfondskapitalen, kan bl.a. benyttes til gaver til allmennyttige formål. Det er imidlertid ikke fordeling av overskudd, men fordeling av underskudd som fikk EBA på banen. EBA påpeker at grunnfondskapitalen under dagens regler potensielt må dekke et større tap enn eierandelskapitalen, noe som kan være i strid med kapitalkravsforordningen. Finans Norge bestrider denne vurderingen i sitt høringssvar fra mars i år. 

EBA påpeker at kapitalstrukturen i sparebanker med egenkapitalbevis er kompleks, og at komplekse strukturer øker risikoen for manglende etterlevelse av kravene. EBA viser også til at det norske regelverket for egenkapitalbevis ikke stiller krav om at enhver reduksjon av egenkapitalen forutsetter tillatelse fra tilsynsmyndigheten. 

Hvilke endringer som må til, gjenstår å se. 

Sven Eide, Finansforbundet

– Hvilke endringer som må til for å tilfredsstille europeiske krav, gjenstår å se. De som håper på at regjeringen ved dette utvalgsarbeidet innfrir forventningene fra Hurdalsplattformen om å lette regulatoriske krav for mindre banker, risikerer imidlertid å bli skuffet. Endringene kan snarere redusere attraktiviteten til egenkapitalbevis som finansieringsinstrument og dermed øke sparebankenes finansieringskostnader. Eventuelle endringer kan også hemme bankenes evne til å bidra til allmennyttige formål, sier Sven Eide, leder av samfunnspolitisk avdeling i Finansforbundet.