Finanstilsynet rapporterte 20. september inkassotallene for første halvår. Selv om det er en generell økning i antall inkassosaker, er det også klare tegn på at de som allerede sliter, får det stadig vanskeligere.

•             Inkassogjelden til inndrivelse økte med litt over 4 prosent i årets første halvår, og var ved utgangen av juni på 121,4 milliarder kroner.

•             Inkassogjelden knyttet til boliglån økte med over 15 prosent i samme periode.

•             Inkassogjeld mot næringsdrivende økte med nesten 14 prosent.  

I dyrtidsrapporten forbruksforskningsinstituttet SIFO og Forbrukerrådet la fram 26. september, kommer det fram at 14 prosent av husholdningene har betalingsvansker, og at en av ti husholdninger har måttet kontakte kreditorer om betalingsproblemer.

FLERE BØLGER

– Den første bølgen kom egentlig i fjor, hvor vi så en generell økning i innkrevde midler. I neste bølge kom billånene. Det var mange som kjøpte elbil før de ble momspliktige, men dette er ofte kostbare biler med høye lån. Nå ser vi stadig flere boliglån som går til inkasso, og da oftest for de yngste som har minst å gå på, sier Eddy Kjær, direktør for inkasso hos Finans Norge.

– I den store konteksten er det fortsatt få boliglån som går til inkasso, men det er et klart signal om at de mest utsatte gruppene begynner å merke det. Det må vi ta på alvor, sier Kjær.

Siden september 2021 har Norges Bank økt styringsrenten 12 ganger, fra null til 4,25 prosent. Signalene er at det trolig kommer nok en renteheving i desember.

GRUNN TIL BEKYMRING

– At flere huslån går til inkasso, gir grunn til bekymring, sier Jon Berge, markeds- og kommunikasjonssjef i Kredinor.

– Huslånet er det første du helst vil betale. Vi ser også et kraftig etterslep på dette, på flere måneder og opptil et halvt år. Det betyr at dette blir et større problem ut over høsten og vinteren, sier Berge.

Det siste året har det vært en nedgang i antall strømregninger som har gått til inkasso, i takt med at strømprisen også har gått ned. Samtidig øker antallet parkeringsgebyr som går til inkasso, særlig hos gruppen under 33 år.

– Dette er gruppen som øker mest på alle parametere. De yngste har minst buffer. Med høye boliglån er de mest utsatt både for renteøkninger og generell prisvekst. Vi ser at de som allerede har flere saker, nå begynner å få problemer med å komme seg ut av det, sier Berge.

Kredinor har per august i år åtte prosent flere inkassosaker mot privatpersoner, enn i samme periode i fjor. Samtidig har beløpene økt med 22 prosent. Mens det i hele befolkningen er 35 prosent flere enn i fjor som opplever at boliglånet går til inkasso, har Kredinor her en økning på over 120 prosent i de yngste aldersgruppene.

TILTAK

Av dyrtidsrapporten går det fram at kun 36 prosent av de som har kontaktet kreditor for å løse betalingsproblemer, har fått betalingsutsettelse eller en overkommelig betalingsplan. Ny inkassolov, større fleksibilitet hos kreditor, og komplett gjeldsregister og inkassoregister er tiltakene Forbrukerrådet ønsker.

– Vi opplever at inkassobransjen også er svært opptatt av den sosiale dimensjonen i dette, sier Eddy Kjær.

Han trekker fram både den nye bransjenormen for utenrettslige gjeldsordninger, og sertifisering av ansatte gjennom Finansnæringens Autorisasjonsordninger, som konkrete eksempler på tiltak.

– Det er viktig å gjøre hverdagene bedre for de som skylder penger. Samtidig er det noen som ikke har fått pengene de skal ha, og som påvirkes av det. Særlig de minste bedriftene sliter når flere kunder ikke betaler.

Kredinor har 18 prosent flere inkassosaker for bedrifter i år, kontra i fjor.

– Særlig varehandel og bygg og anlegg sliter. Valutakursene er en del av bildet, i tillegg til uteblitt betaling fra kunder. Innen bygg og anlegg er det i praksis er full stopp, sier Jon Berge.

PRIVATØKONOMI ER TABU

-Vi vet at økonomiske problemer oppleves som noe veldig privat. Det er noe mange holder skjult, også for familien. Samtidig vet vi at dårlig økonomi påvirker både helse og sykefravær. Vi mener også arbeidsgiverne må bry seg om de ansattes betalingsproblemer, sier Berge.

Han peker på at mellom fem og ti prosent av norske arbeidstakere har tvunget lønnstrekk, og at arbeidsgiver dermed ofte vet mer om hvem som sliter, enn det andre i nettverket gjør.

– Det gir også et spesielt ansvar. For betalingsproblemer går ut over søvn, helse og produktivitet, og fører i verste fall til selvmordstanker, sier Berge.

– Fra inkassobransjens side er det flere grep vi kan gjøre for å redusere det økonomiske stresset. Det er viktig å redusere inkassokostanden for folk med gjeldsproblemer så mye som mulig. Vi må også være oppmerksomme på det totale trykket av henvendelser, og ikke være for aggressive i tone og form når vi ringer, sender SMS eller brev. Alt i alt må inkassobransjen bevege seg i mer bærekraftig retning. Men det er ingen enkle løsninger på omfattende gjeldsproblemer, og flere må på banen for å få dette til, sier Berge.