– Vi må ta hensyn til klimarisiko for å sikre folk best mulig pensjon i fremtiden. Som pensjonsselskap er det to hovedelementer vi må se på. Det er fysisk risiko og overgangsrisiko, sier Anders Haukås, bærekraftsansvarlig i Nordea Liv, under årets YS-konferanse.

Fysisk risiko forklarer han som effekten klimaendringene vil ha på våre verdier. Det kan være en fabrikk som ligger langs en elv og som får hyppige flommer som skaper store verditap. Eller et selskap som må stoppe produksjon på grunn av strømrasjonering da tørke har ført til lite vann i magasinene.

Overgangsrisiko er knyttet til hvordan vi tilpasser oss klimaendringene. Hvis selskapene det investeres i ikke tilpasser seg klimaendringene vil det lede til en økt finansiell risiko.

– I tillegg kommer det til risiko knyttet til policy og reguleringer. Hva myndigheten innfører av regler og avgifter. Hvis det blir mange kraftige tiltak for å begrense klimaendringene vil den fysiske risikoen bli lavere, mens det blir en høyere overgangsrisiko. Bedriftene må da i større grad tilpasse seg de nye reguleringene. For å gjøre overgangsrisikoen mindre er vi avhengige av tydelige politiske signaler om hvilke tiltak myndigheten ser for seg om 10, 20 og 30 år. Tiltakene må stå seg over tid, slik at bedriftene får forutsigbare rammebetingelser og ikke hele tiden må tilpasse seg nye reguleringer og avgifter, sa Haukås.

Pensjonsinvestorene vil også kunne bidra til at klimatilpasningene skjer fortere.

– Ved å flytte kapital fra de som ikke tilpasser seg til de som har løsningene på klimaendringene sikrer vi folk en god pensjon og bidrar samtidig til de nødvendige endringene, sier Haukås.