TRONDHEIM: Det er tidlig i august. Campus på NTNU er tomt. Det er fremdeles et par uker til semesterstart, når kunnskapshungrige studenter skal fylle ganger, labber og forelesningssaler. Her treffer vi Inga Strümke, KIs norske postergirl, forfatter og ettertraktet foredragsholder for alle som vil forstå mer av den nye teknologien. Hun har vandret fra nyhetsstudio til nyhetsstudio for å spre sitt budskap om kunstig intelligens. I en særdeles full kalender har også vi fått audiens.

En atletisk holdning, stødig blikk og fast håndslag.

– Du fant frem! Det er du faktisk den første som har klart helt på egen hånd, sier Strümke og ler.

Vi er i IT-bygget og blir vist inn i det helligste, AI-laben. Rekker av PC-skjermer står klare til å ta imot masterstudenter. Strümke er klar på at KI er i en avgjørende fase, og at det er nå vi bestemmer retningen.

– Ikke noe annet sted i historien har vi stått ved et sånt veiskille, der veien fra forskningsfronten til samfunnspåvirkning går så fort. Denne teknologien kommer rett fra forskning og ut i samfunnet på dager og uker. For å sikre at dette blir brukt til det beste for menneskeheten, må det reguleringer til, og det haster. Uten reguleringer vil kommersielle teknologigiganter og tilfeldigheter bestemme hvordan dette går, sier hun.

Det går dessverre i retning av en maktkonsentrasjon

EU er allerede i gang med forslag til reguleringer. Det er et steg i riktig retning.

– Jeg har lest utkastet som er bra, samtidig som det er griseambisiøst. Utfordringen er at det kan bli vanskelig å forholde seg til. Vi kan lære mye av effektene personvernforordningen hadde. Reguleringene må være hensiktsmessige, men ikke kvele bruken fordi de er vanskelige å tolke. I takt med at vi får reguleringer, innser vi at vi trenger en myndighet med veiledende mandat til å hjelpe i tolkningsjobben. Målet må være å utvikle teknologien i en hensiktsmessig og bærekraftig retning.

FARENE ER DER

Allerede gjør KI skade. ChatGPT har gjort det enkelt å lyve, fabrikkere og jukse.

– Jeg er redd for at dette kan brukes i effektiv propaganda. Unge, uten utviklet kritisk sans, bruker det uten å være klar over konsekvensene det kan ha for deres egen intellektuelle utvikling. Som menneske må vi kunne resonnere og artikulere slik at andre skjønner oss. Nå har vi stupt inn i et gigantisk sosialt eksperiment, der unge potensielt ikke får trening i disse evnene. KI påvirker atferden vår, og det er en reell fare for at vi får mindre autonomi og kontroll over våre egne valg.

TRAVEL HØST

Det kan virke som KI kom brått på oss i fjor. Tjenester som ChatGPT og Dall-E, gjorde at folk flest kunne forstå og ta i bruk KI. Men KI har vært der mye lenger enn dette.

– Vi er mange forskere som har prøvd å kaste opp KI-ballen og få i gang samfunnsdebatten i flere år. Selv har jeg holdt på i fire-fem år nå. I fjor begynte det å treffe. Teknologien ble noe alle kunne, og måtte, forholde seg til. Det gjorde at den også fikk politisk oppmerksomhet, sier Strümke, som i fjor kom ut med boken «Maskiner som tenker», som har blitt en bestselger med over 30 000 solgte eksemplarer. I dag deler Strümke tiden sin mellom foredrag, veiledning og undervisning samt egen forskning.

– Det har vært et enormt trykk. Jeg må takke nei til 95 prosent av alle forespørsler. Det er NTNU som gjør dette mulig for meg. Kvaliteten på NTNU sine forskere er enorm høy, og studentene er selvgående og kapable. Takket være dette får jeg tid til å utføre så mye formidling, sier hun, og er klar på at norsk KI-forskning er enormt viktig.

– Det er et eksistensielt behov for kompetanse på forskningsfronten – ikke kun på innovasjon. Vi trenger folk som forstår utviklingen godt nok til å trekke bruken av KI i riktig retning. Vi har flere store KI-miljøer i Norge, med mange dyktige folk, både innen universitetsverden og på steder som Nav, DNV, Telenor, Schibsted og Sintef – for å nevne noen. Det er mange som gjør kule ting.

For Strümke ble interessen for KI vekket da hun holdt på med sin doktorgrad i partikkelfysikk.

–Jeg så at det var store utfordringer ved å kunne forstå hva som skjer når du bruker maskinlæring.  Da tenkte jeg at vi måtte gjøre revisjon av maskinlæringsmodeller. Raskt oppdaget jeg at det ikke var marked for revisjon, på grunn av mangel på reguleringer og tilsyn. Ingen betaler for revisjon hvis det ikke er fare for tilsyn. Jeg ble skremt av at vi tar i bruk teknologi som bidrar til å ta beslutninger, ofte uten at vi kan gå tilbake og forstå hvorfor den kom frem til akkurat det resultatet. Det gjorde at jeg også innså hvor nødvendig det var å få på plass gode reguleringer. Det er interessant at også ledere innen KI-sektoren etterspør reguleringer, sier førsteamanuensisen, som har gått fra å prøve å finne universets minste bestanddeler til både å evangelisere og advare om hvordan kunstig intelligens vil påvirke oss.