BODØ: Norge varmes opp raskere enn resten av verden. Finnmark har allerede nådd en temperaturøkning på 1,5 grader. På Svalbard har temperaturen økt med 5 grader og havisen begynner å forsvinne. De siste 10 årene har det vært flere varmeperioder enn tidligere målinger.  

Ikke bare blir det varmere. Det blir også våtere og villere. Siden 1980 har ekstremnedbør utgjort 50 prosent av alle erstatninger. De siste 10 årene har skadene som følge av ekstremvær kostet forsikringsbransjen 30 milliarder kroner. Da er ikke skader på infrastruktur regnet med.  

-Vi står med begge beina i klimakrisen, sier Kristine Falkgård, bærekraftdirektør i Fremtind. Hun var invitert til tillitsvalgtkonferansen i Bodø for å snakke om hvordan selskapet arbeider konkret med klimaendringene. Hun tegnet et dystert bakteppe. 

Etter ekstremværet Hans fikk Fremtind 4 000 skader som gav 400 millioner i utbetaling, mens erstatningen fra hele forsikringsbransjen ble 2 milliarder kroner. Siden 2011 har vannskader eksplodert og er den skaden som treffer mest i konkurranse med kaskoskader på biler.  

TENKER HELHETLIG 

-Vi vil møte klimakrisen med å tenke helhetlig. Derfor har vi to tanker i hodet samtidig: Klimatilpasning og gjenbruke. For oss handler klimatilpasning om å hindre at skader skjer. Hvis skaden likevel har skjedd, må vi i større grad gjenbruke og reparere for å redusere klimapåvirkningen gjennom sirkulær forsikring, sier Kristine Falkgård. 

For oss handler klimatilpasning om å hindre at skader skjer.

Kristine Falkgård, Fremtind

Hun peker på at forsikringsselskapet lever av å avlaste kunden for risiko. Da er det avgjørende at selskapet evner å forutse hvor skader inntreffer. I dag er det statistiske modeller for å beregne risiko og premie, men for å bli enda bedre til å forutse konsekvensene av ekstremværet skal Fremtind ta i bruk helt nye modeller for risikoberegning. 

Bærekraft skal gjennomsyre hele forretningen. 

Kristine Falkgård, Fremtind

-Fremtind har et samfunnsoppdrag der bærekraft skal gjennomsyre hele forretningen. Det betyr helt konkret at vi lager en bærekraftstrategi med forpliktende mål. Her viser vi hvordan vi ligger an og hva vi gjør for å få ned utslippene. Bærerapportering kommer for fullt og regelverket er ganske omfattende. Fra årsskiftet kommer også EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Dette er et klassifiseringssystem for hvilke aktiviteter som støtter en bærekraftig omstilling av økonomien, forteller bærekraftdirektør Kristine Falkgård. 

ÅTTE STRAKSTILTAK 

Fremtind har startet et samarbeid med næringsnettverket Skift og for å styrke innsatsen med klimatilpasning. Partene har utarbeidet et notat om næringslivets rolle i klimatilpasningen og har laget en liste med åtte strakstiltak som den enkelte bedrift selv kan iverksette for å komme i gang med klimatilpasning. 

-Bedrifter som jobber med klimatilpasning i dag, opplever at ansvaret for klimatilpasning er tynt spredt ut over ulike departementer og nivåer i forvaltningen. Det er begrenset kunnskap i samfunnet om de totale konsekvenser av et klima i endring, behovet for klimatilpasningstiltak og kostnadene det innebærer. I motsetning til arbeidet med klima og utslippskutt, er det private næringslivet (med unntak av rådgiverbransjen) i liten grad involvert i arbeidet med klimatilpasning, sier administrerende direktør Turid Grotmoll i Fremtind i forordet til notatet.  

Initiativtakerne bak dette prosjektet er bekymret over at oppsiktsvekkende få bedrifter og organisasjoner har nødvendig kompetanse og kapasitet til å arbeide strukturert og planmessig med klimatilpasning. De peker på at resultatet er at myndighetene går glipp av en viktig partner i dette arbeidet. Samtidig øker risikoen for bedriftene, og norsk næringsliv står i fare for å gå glipp av de potensielle konkurransefordelene som ligger i å skape klimarobuste virksomheter.