Det er ikke lett å forstå pensjon. Det kan virke som rene alkymien når ekspertene beregnet pensjon. Tungt juridisk språk gjør det vanskelig tilgjengelig for folk flest. AFP er et av de litt vage uttrykkene.  Men til syvende og sist handler det om penger, hvor mye penger du skal ha å leve for som pensjonist. AFP ligger som et ekstra lag kompleksitet, midt mellom folketrygden og tjenestepensjon. AFP omfatter om lag halvparten av de ansatte i privat sektor. For å ha AFP må du jobbe i en bedrift som har tariffavtale.

AFP er en god ordning for de som får

Sven Eide

Men litt kjapp historikk. AFP ble innført i 1988, som en tidligpensjon som skulle gi slitere i industrien mulighet til å gå av før de fylte 67. Du fikk omtrent det samme utbetalt som du ville fått fra 67. For å få utbytte av dette måtte du gå av tidlig.

– Dette gjorde at mange brukte denne muligheten, ellers ville det vært bortkastede penger, sa Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet, under BIs pensjonsseminar forrige uke.

I 2011 kom pensjonsreformen. AFP ble da endret til et livsvarig pensjonspåslag. Det ble også innført levealdersjustering, noe som ga folk incentiver til å stå lengre i jobb. Nå kan du ta ut AFP og jobbe ved siden av, eller velge å tre ut av arbeidslivet. Pensjon kan tas ut fra 62 års alder.

– AFP er en god ordning for de som får. En tredjedel av kostnadene dekkes av staten. For den enkelte er verdien rundt en million kroner over hele utbetalingstiden og det tar bare sju år å få full opptjening. Det er ganske mye penger for liten innsats, sier Eide.

Det er dog et problem. Det er veldig lett å ramle ut av ordningen.

– Én av fire mister AFP. Hvis du blir ufør mister du AFP eller hvis du slutter i en AFP-bedrift har du ikke lenger rett på dette. På uttakstidspunktet må du være ansatt og arbeidstaker i en bedrift som har AFP. Du må også ha jobbet i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene, sier Eide.

ENDRE ORDNINGEN?

LO og NHO hadde oppe et forslag til ny AFP-modell. Denne ble kraftig torpedert av Fellesforbundet som la den ballen død. Bakgrunnen var en frykt for at ordningen skal bli dårligere. «Vi vet hva vi har», var gjennomgangsmelodien. Fellesforbundet er det største forbundet i LO og uten støtte herfra skal det mye til for å få til noen endringer.

Under pensjonsseminaret var det også debatt rundt AFP, mellom Nina Melsom fra NHO, Vigdis Mathisen fra Finansforbundet, og Tone Faugli fra LO. Debatten ble ledet av Sven Eide.

– AFP er en pay-as-you-go ordning, der de som jobber betaler for dagens pensjonister. Dette blir potensielt skummelt for de unge. Vi må sikre bærekraft for våre barn og barnebarn, sa Melsom.

I finans er det veldig mange som bruker ordningen.

– Mange av våre medlemmer setter pris på ordningen. Samtidig er det litt bingo om du får til utbetaling. Det er mye å passe på. Samtidig ser vi at det er en utfordring med folk fra nye bransjer, som eksempelvis fintech. De er i startfasen og ønsker ikke å bruke penger på en ordning de tviler på at de får noen glede av. Dette selger ikke det vi ønsker det skal selge. Vi må heller fronte organisert arbeidsliv og at dette er en gunstig ordning der staten betaler en tredjedel. Til tross for dette ser verken deler av arbeidsgiver eller arbeidstakersiden denne goden, sier Mathisen.

I deler av LO oppfattes dagens AFP som urettferdig. Særlig gjelder det handels- og servicenæringen samt kvinnedominerte yrker.

– Industrien lever greit med ordningen. Der er det mange som kan bruke den. Problemet er de som ikke får eller som mister det i slutten av arbeidslivet, sier Faugli, som ser positivt på den nye skissen. – Da er det sammenheng mellom hvor mange år du jobber i AFP-bedrift og hvor mye du får ut. Det oppleves som mer rettferdig og forutsigbart.

Hun forstår likevel bakgrunnen for at Fellesforbundet sa nei.

– Det er fremdeles mange uavklarte elementer. Folk spør hvordan dette blir for meg? Det er en ærlig sak å ikke ha lyst til å miste deler av sin pensjon. Samtidig er det krefter som er imot hele pensjonsreformen. Det er mange elementer i dette.