KOMMENTAR: Det er dyrtid, på alle måter. Rentene stiger stadig til nye høyder. Samtidig har inflasjonen holdt seg høy lenge. Norges Banks oppdrag er å sikre en prisvekst på om lag to prosent. Renten er det eneste våpenet banken har til sin disposisjon. Og den er flittig brukt de siste to årene. Når dette skrives er styringsrenten på 4,5 prosent. Spådommen er at det vil ta tid før den kommer nedover igjen.

Norske banker har stadig flere kunder som sliter. Renter og prisstigning spiser opp stadig mer av folks inntekt. Mange lever helt på marginene. Likevel tvinges mange til å betale avdrag på boliglånet. Hovedregelen er at du skal betale avdrag hvis du har mer enn 60 prosent belåning. Sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene var bakgrunnen for at Finansdepartementet 15. juni 2015 fastsatte en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis.

Ved å ta bort 60-prosentregelen vil mange flere kunne få avdragsfrihet, og dermed mulighet til å beholde sin bolig

Nå er det helt andre tider. Gjeldsveksten har nesten stoppet opp, boligprisene er på vei ned. Samtidig melder inkassoselskapene en rekordøkning i antall boliglån som går til inkasso. Dermed er vi langt unna det scenariet utlånsforskriften var begrunnet med. Da er det på tide å enten endre eller fjerne utlånsforskriften. Finansfokus har spurt Finansdepartementet om dette. Som ventet er de ikke særlig giret på å gi bankene friere tøyler.

«Høy gjeld gjør at mange norske husholdninger er sårbare for fall i inntektene og fall i boligprisene. Hovedregelen i utlånsforskriften er derfor at bankene skal kreve avdragsbetaling for lån som er store i forhold til boligens verdi.  Utlånsforskriften åpner for at bankene kan gi midlertidig avdragsfrihet for kunder som har behov for det, uten at bankene må benytte fleksibilitetskvotene. Mitt inntrykk er at bankene har gode muligheter til å hjelpe kunder som av ulike årsaker har behov for å ikke betale avdrag i en periode. Finansdepartementet følger tett med på utviklingen i husholdningenes økonomi og har god dialog med bankene om behovet for avdragsfrihet. Dersom det skulle bli behov for det, kan vi gjøre endringer i forskriften raskt.», skriver statssekretær Jakob Bjelland (Sp) i en epost.

Regjeringen følger som vanlig situasjonen nøye, uten at det hjelper dem som nå sliter. Ved å ta bort 60-prosentregelen vil mange flere kunne få avdragsfrihet, og dermed mulighet til å beholde sin bolig. Faren er at mange som sliter med å betale både lån og avdrag, blir nødt til å selge boligen. Dette i et nedadgående marked, der de fort kan sitte igjen med gjeld, selv etter salget. Denne gruppen vil ha det svært vanskelig med å komme inn på boligmarkedet igjen. Ved å ta bort avdragskravet, vil disse i mye større grad ha mulighet til å klare seg over kneika. For dette må ses på som en kneik som i all hovedsak rammer de svakeste, og der konsekvensene er store. Da bør ikke tvungen sparing, som nedbetaling av lån faktisk er, gjøre at denne gruppen havner utenfor boligmarkedet. Så la oss hjelpe aleneforeldrene, de uføretrygdede, arbeidsledige og alle andre som sliter med å få endene til å møtes. Det er bra for dem og bra for samfunnet.